Anestesisykepleie og pasientsikkerhet. Hvordan opplever anestesisykepleierne gjennomføringenn av Sjekkliste for Trygg Kirurgi

Abstract

Bakgrunn: Fokus på pasientsikkerhet er et satsningsområde i dagens helsevesen. Komplikasjoner i forbindelse med kirurgi er vanlig. Opptil 50% av feilene som oppstår i helsevesenet kunne vært unngått. Sjekkliste for Trygg Kirurgi, initiert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2009, er en del av tiltakspakken for å redusere pasientskader. Bruk av Sjekklista reduserer sykelighet og dødelighet i forbindelse med kirurgi, men er fremdeles utfordrende å få fullt implementert. Problemstillingen «Hvordan opplever anestesisykepleierne gjennomføring av Sjekklista for trygg kirurgi?». Underspørsmålene er om Sjekklista bidrar til økt fokus på pasientsikkerhet og bidrar til pasientsikkerhetskultur. Svarene kan gi innsikt i hva som hemmer og fremmer bruken. Økt fokus på Sjekklista kan øke bruken til pasientens beste. Metode: Et deskriptivt kvalitativt design ble valgt. Et semistrukturert fokusgruppeintervju med seks anestesisykepleiere med yrkeserfaring mellom 4-30 år ble gjennomført. Det transskriberte materialet ble analysert ved hjelp av Malteruds Systematiske Tekst Analyse. Resultater: Informantene er opptatt av å gjøre en god jobb og holde pasienten trygg. Sikkerhetskultur som begrep brukes ikke, men de beskriver en arbeidshverdag preget av sikkerhetstenkning. Dette er ikke nødvendigvis integrert i hele operasjonsavdelingen. Operasjonsteamets ansvar for pasientsikkerheten er viktig, og det trengs en større forståelse og respekt for hverandres oppgaver. Organisering av arbeidsdagen har betydning for pasientsikkerheten. Konklusjon: Sjekklista brukes i varierende grad. Når den brukes bidrar den til økt fokus på pasientsikkerhet, den standardiserer sikkerhetssjekker som alltid har vært gjort og inkluderer resten av teamet i pasientsikkerheten. Det er fremdeles behov for opplæring av hele organisasjonen for å oppnå en sikkerhetskultur.

Background: Patient safety is a focus area in today’s health care service. Complications following surgery is common. Up to 50% of errors in healthcare are preventable. The WHO Safe Surgery Checklist is part of the governmental patient safety program to reduce preventable errors and harm to patients. The Checklist is proven to reduce mortality and morbidity after surgery, but it`s implementation is still challenging. By investigating the nurse anaesthetist experiences with the implementation of the checklist, we may gain insight in factors that inhibit or promotes its use. Focusing on the checklist may also enhance its implementation. Method: A descriptive qualitative design. A semi-structured focus group interview with six nurse anaesthetists (work experience 4-30 years) was conducted. The transcribed material was analysed using Malterud`s systematic text condensation. Results: The informants aim to do a good job and keep the patient safe. They are not familiar with the term safety culture, but their way of working is consisting of safety precautions not necessary shared by the other members of the operating theatre team. The team has an important role when it comes to patient safety, and there is a need to enhance the respect and understanding of each other’s roles and tasks. Organization of the workflow also has an impact on patient safety. Conclusion: The use of the Checklist varies. When it`s used it contributes patient safety, helps standardizing safety check-ups that has always been used and includes the rest of the surgical team in the safety checks. There is more focus on patient safety, but there is still a need for education in the whole organization to achieve a culture for safety. Key words: Patient safety, Checklist, Briefings, Nurse anaesthetist, Experience