Arbeider intensivsykepleiere kunnskapsbasert? En klinisk audit av intensivsykepleiernes funksjon og ansvar ved daglig sedasjonsstopp.

Abstract

Bakgrunn: Gjennomføring av daglig sedasjonsstopp (DSS) er en del av intensivsykepleierens funksjon og ansvar. Ved bruk av retningslinje for DSS sikrer man likt og best faglig grunnlag for behandling av alle pasienter som er aktuelle for DSS. Konsekvensen ved å ikke bruke retningslinjen for DSS kan være forlenget respiratorbehandling, liggetid i intensivavdeling og risiko for komplikasjoner hos pasienten. (Kress et.al, 2000) Hensikt: Hensikten med masteroppgaven er gjennom kvalitetskontroll å undersøke om retningslinjen for DSS blir brukt. « Klinisk retningslinje for daglig sedasjonsstopp» angår intensivsykepleierens funksjon og ansvar gjennom behandling og rehabilitering av intensivpasienten for å forebygge komplikasjoner og forbedre pasientens funksjonsnivå. Denne kliniske audit er kunnskapsbasert og bygger på forsknings-, erfarings-, og pasientkunnskap. Problemstilling: Arbeider intensivsykepleiere kunnskapsbasert? En klinisk audit av intensivsykepleiernes funksjon og ansvar ved daglig sedasjonsstopp. Metode: Det er brukt klinisk audit som metode, med en kvantitativ datainnsamling. Oppgaven er fundamentert på modell for kvalitetsutvikling på overordnet nivå (makronivå) og klinisk audit som metode for evaluering av praksis (på mikronivå). Resultater: Data fra januar 2016 og desember 2016 viser at DSS er gjennomført på 11 av 59 inkluderte pasienter, og tilsvarer kun 18,64 % av definert standard på 100%. Konklusjon: Konklusjonen er at DSS i de fleste tilfeller ikke har blitt gjennomført, noe som strider imot retningslinjen. Dette er heller ikke i tråd med anbefalingene fra forskningslitteraturen og kan medføre svekket kvalitet i behandling og pasientsikkerhet.

Background: Implementation of daily sedation interruption (DSI) is part of the Intensive Care Nurse's function and responsibility. The DSI Guideline ensures the equal and best scientific basis for treatment of all patients who benefit from DSI. The consequences of not applying the DSI Guideline could be: prolonged respiratory treatment; prolonged length of stay in the intensive care unit; and risk of complications for the patient. (Kress et.al, 2000) Aim: The aim of this master’s thesis is to verify the application of the DSI Guideline through quality control. The study of the "Clinical Guideline for Daily Sedation Interruption" encompasses the Intensive Care Nurse’s direct function and responsibility towards the patient through their treatment and rehabilitation, in order to prevent complications and improve the patient's functional level. This clinical audit is evidence-based and draws from academic and empirical research, as well as patient knowledge. Research Question: Is the work of Intensive Care Nurses evidence-based? A Clinical Audit of Intensive Care Nurses’ function and responsibility for daily sedation interruption. Methodology: The methodology is comprised of a Clinical Audit with quantitative data collection. The Thesis is based on the model for quality development at the general (macro) level, and uses clinical audit as a method for evaluating the practice (at micro level). Results: Data from January 2016 and December 2016 shows that DSI was completed on 11 of the enrolled 59 patients, which is equivalent to only 18,64%, out of the defined standard of 100%. Conclusion: The conclusion is that intensive care nurses haven´t done what they should do. DSI is not conducted according to the guideline. This is not in line with the recommendations from the research literature. This could lead to impaired quality of care and patient safety Keywords: Daily sedation interruption, clinical audit, quality improvement, quality control, intensive care nurse.