Monitorering av nevromuskulær blokade - hvordan forebygge restkurarisering. Forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre, anestesisykepleiers funksjon og ansvar.

Abstract

Hensikt: Utarbeide et forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre i monitorering av nevromuskulær blokade for å forebygge restkurarisering.

Bakgrunn: Praksis viser varierende bruk av monitorering av nevromuskulær blokade, og synet på forekomst av restkurarisering blant anestesipersonell er sprikende. Restkurarisering forekommer i varierende grad hos pasienter etter generell anestesi. Restkurarisering kan føre til ubehag og plager for pasienten, i verste fall hypoksi, morbiditet og død. Monitorering av muskelblokaden kan avdekke restkurarisering, men måleinstrumentet brukes ikke systematisk. En prosedyre kan bidra til bevisstgjøring og korrekt bruk i monitorering av nevromuskulær blokade. Kvalitetsarbeidet er innenfor anestesisykepleierens forebyggende funksjons- og ansvarsområde.

Metode: Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene er basert på et utvalg av forskningsartikler etter et systematisk litteratursøk og kritisk vurdering, samt erfaringskunnskap. Pasientkunnskap er ikke relevant i denne sammenheng, men det er tatt hensyn til pasientens preferanser for forsvarlig og beste behandling. Den overordnede strukturen for oppgaven er Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring (2015). Helsedirektoratets (2012) «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer» er brukt som retningslinjemetodikk. Evalueringen av fagprosedyren utføres med verktøyet AGREE II.

Resultat: Et forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre i monitorering av nevromuskulær blokade for å forebygge restkurarisering. Forslaget kan videre bearbeides til en fagprosedyre til bruk ved anestesiavdelingen og for publisering på Fagprosedyrer.no.

Konklusjon: Pasientsikkerhet har, i tillegg til krav om effektivitet og kostnadsbesparelser et sterkt fokus i helsesektoren. Kliniske tegn er ikke pålitelige, kvantitativ monitorering av nevromuskulær blokade må implementeres for å forebygge restkurarisering.

Nøkkelord: Restkurarisering, muskelrelaksantia, nevromuskulær monitorering, reversering, peroperativt, pasientsikkerhet, fagprosedyre

Purpose: The objective of this Master Thesis is to prepare a proposal for an evidence-based guideline in neuromuscular blockade monitoring to prevent residual neuromuscular blockade.

Background: Clinical experiences demonstrate that many clinicians tend not to use neuromuscular monitoring routinely. The concern about residual neuromuscular blockade seems to differ among anesthesia providers. The incident of residual neuromuscular blockade varies following general anesthesia. Residual neuromuscular blockade may contribute to discomfort for the patient, and in worst cases hypoxia, morbidity and death. Neuromuscular monitoring can avoid residual blockade, but the measuring instrument is not used regularly in clinical practice. Evidence-based clinical guidelines should contribute to awareness and proper use of neuromuscular blockade monitoring. The quality work is within the preventive functional- and responsibility area of the anesthesia nurse.

Method: The knowledge foundation for the recommendations is based on a selection of research papers following a systematic literature search, critical assessment and experience. Patient knowledge is not relevant in this context, but the patient's preferences regarding proper and best treatment have been taken into account. The overall structure of the thesis assignment is based on the Knowledge Centre for the Health Services (2015) model. The Norwegian Directorate of Health`s Guidelines for Development of Evidence-based Guidelines (2012) has been used as methodological approach. The evaluation of the procedure is performed in accordance with AGREE II.

Results: A proposal for evidence-based guidelines in neuromuscular blockade monitoring to prevent residual blockade. The proposal may further be processed into clinical guidelines with recommendations for use in clinical practice and for publication at Fagprosedyrer.no.

Conclusion: Patient safety has, in addition to efficiency requirements, a strong focus within the health sector. Residual neuromuscular blockade may contribute to discomfort and ailments for the patient, and in worst case result in hypoxia, morbidity and death. Routinely neuromuscular blockade monitoring reduces the risk of exposing patients to residual neuromuscular blockade after general anesthesia.

Keywords: Residual neuromuscular blockade, muscle relaxant, neuromuscular blockade monitoring, reversal agents, intra-operative, patient safety, knowledge-based clinical procedure