Skjelvende fortellinger: Om ulike klassifiseringer og forklaringer av «krampetilstander» og «epilepsi» i Sør-Afrika etter apartheid

Abstract

En arv etter apartheidtiden i Sør-Afrika er store forskjeller i hvordan befolkningen oppfatter og erfarer lidelse. Under utviklingen av demokratiske institusjoner etter apartheidtiden har det blitt avdekket styringspraksiser som konstituerer og klassifiserer sykdommer ulikt. Forskjellene har blant annet kommet til syne i utformingen av en ny konstitusjon og et nytt lovverk, samt i hvordan disse har blitt praktisert, forstått og iverksatt. Utviklingen av et nytt trygdesystem, som skulle gjelde alle, har også synliggjort lokale kunnskapsalternativer omkring helse og helbred. Lokale praksiser omfatter et mangfold av religiøse healere og medisinske eksperter som anvender ulike praksiser og forvalter forskjellig kunnskap om beskyttelse og helbredelse; en medisinsk pluralisme som igjen former folks erfaringer og oppfatning av lidelse og lidende. Med «krampetilstander» som eksempel er hensikten i denne artikkelen å utforske hvordan slike tilstander forstås innenfor forskjellige kunnskapssystemer. I en tid der tilgangen på medisinsk teknologi er svært ulik, blir nettopp måten «krampetilstander» klassifiseres på avgjørende for å unngå en reetablering og videreføring av apartheidtidens helsebegreper som stigmatiserer eller overser spesifikke lidelser og helbredende praksiser, og som kan bidra til at folk ikke får den hjelpen de trenger.

Nøkkelord Sør-Afrika, medisinsk pluralisme, klassifikasjon av sykdom og lidelse, sosial-økonomiske ulikheter, rettigheter og funksjonshemmede politikk.