Effekten av lyttertrening for etablering av intraverbale responser

Abstract

Lyttertrening er foreslått som en mulig effektiv metode for etablering av intraverbale responser. Innenfor anvendt atferdsanalyse legges det vekt på at tiltak som gjennomføres skal ha empirisk støtte for effekt og at målpersoner skal ha tilgang på de mest effektive tiltakene som finnes tilgjengelig. For å kunne vurdere effekt av tiltak er empiriske studier av tiltakene nødvendige. Denne masteroppgaven består av to artikler der effekten av lyttertrening for etablering av intraverbaler undersøkes. Artikkel 1 er en systematisk review av tidligere gjennomførte studier som undersøker effekten av lyttertrening på intraverbal respondering. I artikkelen identifiseres slike studier og den metodologiske kvaliteten vurderes. Det blir gjennomført visuelle analyser av effekt, og gjort vurdering av i hvilken grad lyttertrening kan klassifiseres som evidensbasert praksis. Videre blir data hentet ut fra studiene og det blir estimert effektstørrelser. Effektstørrelsene danner utgangspunkt for en metaanalyse. Resultatene viste at den metodologiske kvaliteten var relativt god. Metoden ble klassifisert som mulig evidensbasert. Effekten av tiltaket var noe varierende og metaanalysen viste at variasjonen var for stor til at den kombinerte effektstørrelsen kan sies å være meningsfull. Det er behov for flere studier for å kunne trekke ytterligere konklusjoner om eventuell effekt av metoden. Artikkel 2 er en singel-subjekt studie av effekten av lyttertrening for emergens av intraverbaler responser hos en fem år gammel gutt med autismediagnose. Det ble gjennomført lyttertrening med ni ulike «når-spørsmål» fordelt til tre sett. For det første settet var det nødvendig med tacttrening for å oppnå mestring under testbetingelsen, for sett 2 og 3 ble mestring oppnådd umiddelbart etter lyttertrening. Det ble videre også testet for emergens av bidireksjonale intraverbaler, resultatene viste at dette oppstod for fire av de ni spørsmålene det ble trent på.