Hvordan opplever Nav-veiledere arbeidsbistand til personer med psykiske problemer?

Abstract

Denne oppgaven er skrevet i forbindelse med masterutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeid er en stor del av livet og fører med seg mange gevinster. Deltagelse i arbeidslivet er viktig for mennesker generelt, og kanskje spesielt for personer som har psykiske problemer. Arbeid er ikke bare en mulig inntektskilde, men utgjør en arena for mestring, sosialt samspill og så mye mer. Retten til arbeid er stedfestet som en menneskerett ifølge FN (Forente Nasjoner). Det forskes og arbeides mye på feltet psykisk helse og arbeid. Det er spesielt viktig og effektivt i dette arbeidet å legge vekt på den enkelte persons ressurser, muligheter og det som er viktig for den enkelte. Det har på flere arenaer innen helse skjedd en endring i fokus fra å stille spørsmålet "Hva er i veien med deg?" til "Hva er viktig for deg?". Hovedmålsettingen med dette prosjektet var å finne ut hva Nav-veiledere opplever som virksomt i arbeidsbistand til personer med psykiske problemer og i hvilken grad de opplever mulighet til å benytte seg av det. Det er utført intervjuer med Nav-veiledere fra forskjellige Nav-kontorer. I denne studien beskrives hva informantene opplever som viktig og effektfullt i arbeid med personer med psykiske problemer. Oppgaven gir også innsyn i hva nav-veilederne kunne ønske var annerledes i samarbeid med brukerne. Informantene legger stor vekt på faktorer som relasjonsbygging, tillit, trygghet, kommunikasjon, det å se muligheter før begrensniger, håp, respekt m.m. Kartlegging, og det å ta utgangspunkt i brukerens ressurser og ønsker står sentralt i arbeidet. Alle informantene fremmer imidlertid ønske og behov for å ha færre brukere å følge opp og mer tid sammen med hver bruker. Informantene uttrykte også behov for mer og bedret samarbei med samarbeidspartnere, som for eksempel fastleger og psykologer. Tid sammen med brukerne er det som fremstår som det aller viktigste i arbeidet til nav-veilederne. Informantene gir uttrykk for at de med færre brukere i større grad får mulighet til å følge brukerne tett opp. Dette fremmes som en av suksessfaktorene. For å lykkes i arbeidet forteller veilederne at det legges stor vekt på brukerens ressurser, hva de kan få til og mestre. Svarene indikerer at det kan ligge stort potensiale i å satse videre på personkontakt i arbeidsbistand til personer med psykiske problemer.

This thesis is part of the Master Programme in Mental Health Care at the Oslo and Akershus University College. Work is great part of peoples lives and with it comes many benefits. Participation in working life is important for people in general and maybe especially for persons who struggle with mental problems. Work is not only a source of income, but makes an arena for sense of achievements, social interactions and so much more. The right to work is one of the human rights vindicated by the UN (United Nations). Much work and research is being done on the subjects work and mental health. It is especially important and effective to emphasize each individuals resources, possibilities and what matters to each person. In todays health care there has been av change from asking persons "What is the matter with you?" to "What matters to you?". The main objective of this project was to find what Nav-advisors experience as effective in their employment assistance to people with mental problems and to what extent they experience the opportunity to make use of it. Interviews have been conducted with Nav-advisors at different Nav-offices. The study describes what Navadvisors find important and effective in their work with persons with mental problems. The study also provides insight into what the informants would want different in their follow-up of the users. The informants have mentioned the importance of building relationships, trust, confidence, communication, the ability to see possibilities beyond limitations, hope, respect and more. Exploring opportunities based on the users resources, needs and wishes is central in the employment assistance. All the informants promotes the wish and need for fewer users to follow-up and more time with each user. The informants also express the need for better cooperation with their collaborators, for example doctors and psychologists. Time together with the users is what appears to be the most important in the work of Nav-advisors. The informants express that with fewer users, they will be able to follow the users closer. This is being held up as a success factor. To succeed in employment assistance the advisors attach great importance to basing measures on the users resources and what they can do and master. This study indicates that there may be a great potential in continuing on personal contact in empolyment assistance for persons with mental problems.