Trening for eldre mennesker som har gjennomgått en femuramputasjon : en studie om treningens betydning for mobilitet og tillit til egen mestring

Abstract

Hensikt: Den primære hensikten var å fremskaffe kvantitativ, empirisk kunnskap om individuelle endringer i mobilitet og tiltro til egen mestring over et forløp på seks måneder blant eldre personer som hadde gjennomgått en femuramputasjon av vaskulære årsaker og som deltok i fire ukers trening. Den sekundære hensikten var å undersøke, gjennom kvalitative intervju, om og i så fall hvordan, deltakernes erfaringer knyttet til treningen og resultatene de oppnådde, kunne støtte eller supplere de kvantitative dataene Metode: Partially mixed sequential dominant status design ble brukt. Kvantitative data ble fremskaffet gjennom en AB-single Subject Eksperimentel Design (SSED) med multiple nonconcurrent baseline og oppfølging, og kvalitative data gjennom kvalitative intervju, seks måneder etter, for å få tak i deltakernes erfaringer. Fire eldre personer ble inkludert. Én av deltakerne trakk seg underveis. Deltagerne ble testet i baselinefasen, intervensjonsfasen samt oppfølgingsfasen. Testene som ble brukt var ABC-skala (Activities Specific Balance Confidence Scale), 10 meters gang test, 2 minutters test samt L-testen. Intervensjon: Alle deltagerne gjennomførte et fire ukers individuell treningsopplegg med trening 3 ganger ukentlig. Treningen var basert på et systemteoretisk perspektiv med vektlegging av balanse- og gangtrening. Resultater: Resultatene viste at deltakerne hadde fremgang på både mobilitet og tillit til egen mestring (etter å ha deltatt i et 4 ukers individuell trening) knyttet til de kvantitative målingene. Alle deltakerne hadde fortsatt en gjennomsnittlig forbedring i oppfølgingsfasen sammenlignet med baselinefasen, men forbedringen ble noe forringet. Knyttet til deltakererfaringer fremkom forskjellig opplevelser, både positive og negative, av treningsforløpet. Individuell tilrettelegging, mestringsfølelse samt tilstedeværelse av terapeut for å oppnå trygghet var viktige momenter i treningen. Deltakerne knyttet forbedringer opp mot dagligdagse aktiviteter og mindre angst. Alle deltakerne ga uttrykk for at protesen hadde betydning for prestasjon, og ikke alle deltakere hadde noe ønske om endring. Konklusjon: Prosjektet synes å vise at et 4 ukers treningsopplegg har potensial til å bedre mobilitet og tillit til egen mestring for eldre personer som har gjennomgått en femuramputasjon. Deltakernes erfaringer synes å vise at mobilitet og tillit til egen mestring er komplekse begreper, hvor mange faktorer kan tilknyttes. Det er viktig å ta hensyn til dette ved evaluering av en treningsintervensjon. Samlet sett viser prosjektet hvordan mixed method som metode kan fremskaffe ulike resultater og at det kan være nyttig både å basere seg på kvantitative og kvalitative data ved evaluering av treningsintervensjoner.

Objective: The primary purpose was to get quantitative, empirical knowledge about individual changes in mobility and self-efficacy in a period of six months for older persons who had a transfemoral amputation of vascular reasons and participated in four weeks of training. The second purpose was to evaluate, through qualitative interviews, whether and how the participant’s experiences of the training supported or supplemented the quantitative results. Method: Partially mixed sequential dominant status design. An AB-single Subject Experimentel Design (SSED) with multiple nonconcurrent baseline and follow-up was used to get quantitative data, and qualitative interviews were used to explore the participants´ experiences six months after the treatment. Four persons were included. One person withdraw. Outcome measure: ABC-scale (Activities Specific Balance Confidence Scale), 10 meters walk test, 2 minutes test and the L-test. Testing was done several times at baseline, during the intervention and in the follow- up period six months after completing the treatment. Intervention: The participants received individual training three times weekly for four weeks. The training was based on “motor learning based mobility training principles” with focus on balance- and walking training. Results: The results from this study showed improved mobility and self-efficacy after four weeks of training and at the follow-up. The mean improvement in the follow up period was still better than during the baseline period although deterioration was seen. The participants reported different experiences, both positive and negative, of the training period. Mastery experiences and the social support from a therapist were reported to be important. Some of the participants reported improved function in activities of daily living and reduced anxiety. All the participants reported that the prosthetic had great influence on performance and not everyone had a desire for a change in mobility. Conclusion: This study indicates that four weeks of individual training has the potential to improve mobility and self-efficacy for older persons with a transfemoral amputation. The study seems to show that mobility and self-efficacy are complex constructs and many factors might influence these constructs. This is important to be aware of when evaluating training interventions. The study indicates that it can be useful to combine both quantitative and qualitative methods when evaluating interventions.