Helsehjelp med tvang : ei kvalitativ studie av norske vedtaksdokument

Abstract

Tema for oppgåva er helsehjelp med tvang. 1. januar 2009 trådde kapittel 4A i Pasientrettslova i kraft og opna for å gi somatisk behandling og helsehjelp til pasientar over 16 år utan samtykkekompetanse som motset seg helsehjelp. I praksis oppstår det vanskelege dilemma av etisk og juridisk karakter ved helsehjelp til desse pasientane. Slike dilemma finst det ingen fasitsvar på. Helsehjelp med tvang fører også med seg problemstillingar rundt tekstleg formidling og tolking av pasient og helsepersonell si framtreden, og av legitimeringsstrategiar og argumentasjon. På grunn av konsekvensar for livskvalitet, er meir kunnskap på området av stor betyding. Problemstillinga for oppgåva er korleis helsehjelp med tvang vert legitimert etter kapittel 4A i Pasientrettslova. For å svara på problemstillinga, er det nytta kvalitativ analyse og språkanalyse. Materialet er 25 tvangsvedtak utlevert frå Helsetilsynet. Analysen viser store skilnader i korleis den langvarige og hyppige tvangsbruken vert legitimert. Det er betydelege forskjelar i språk og argumentasjon i vedtaka, og dette kan eksemplifiserast med to motsetningar: 1) Det knappe vedtaket med ufullstendige setningar og usynlege aktørar der argumentasjonen er manglande eller består av einkeltord, og 2) det meir innhaldsrike vedtaket som tydeleggjer aktørar og ansvar og let lesar få del i argumentasjon og vurderingar. Det vert vidare drøfta korleis språkbruk og argumentasjon kan gi konsekvensar ut over det einkelte vedtak ved å påverka holdningar og vera med å utforma vidare praksis.

The topic of this thesis is the use of force in Norwegian health care. The Norwegian Patient Rights Act, Chapter 4A, which came into force on the 1st of January 2009, regulates the use of force during medical treatment and other forms of health care for patients over the age of 16 who lack the capacity to give informed consent. Treatment and care for theese patiens often involve ethical and legal dilemmas to which there are no clear answers. Additionally, they involve complex textual practices, including the interpretation and understanding of patients` and professionals` behavior, legitimating strategies and argumentation. Because of the quality of life issues at stake, more knowledge about the issues is urgently needed. 4 The primary research question is how the use of force in Norwegian health care is justified in accordance with the Patient Rights Act, Chapter 4A. This question is explored through the qualitative and linguistic analysis of 25 formal decision documents that authorize the use of force (provided by the Norwegian Board of Health Supervision). The analysis demonstrates that there are great discrepancies as to how the frequent and long-term use of force is justified. There are considerable differences in the language use and argumentation strategies in the documents, tending towards two polar opposites: 1) The short resolution, characterized by incomplete sentences, obscured agency and minimal argumentation, and 2) the longer resolution, which shows the agents, make the responsibility clearer, and lets the reader take part in the argumentation and evaluation. It is further discussed how language use and argumentation have consequences beyond the decision documents by influencing on attitudes and everyday practice. 5