Enhetlig ledelse, håndtering av vold og konflikter

Abstract

Masteroppgaven bygger på Albert Banduras (1994) teoretiske rammeverk for mestringstro, og presenterer en empirisk studie av avdelingslederes mestringstro til å sørge for at ansatte kan håndtere vold og konflikter når leder er geografisk distansert. Geografisk distanse er relatert til innføringen av enhetlig ledelse i Etat for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune, hvor enhetlig ledelse betyr å være leder for to tjenestesteder eller opp til 25 årsverk. Et kvantitativt hypotetisk-deduktivt, kvasieksperimentelt forskningsdesign ble implementert som en tverrsnittstudie, i form av et semi-strukturert spørreskjema. N = 28 avdelingsledere besvarte spørreundersøkelsen, hvilket ga en svarprosent på 36,8. Avdelingslederne ble fordelt i en kontrollgruppe (ett tjenestested) og en eksperimentgruppe (to tjenestesteder). Det var ingen signifikant forskjell mellom kontrollgruppen og eksperimentgruppen. Avdelingsledere i eksperimentgruppen skåret noe høyere enn kontrollgruppen på mestringstro til å sørge for håndtering av vold, men samtidig lavere på forekomst av vold. Forekomst av vold hadde ingen signifikant sammenheng med mestringstro til håndtering av vold. Studien fant at enhetlige ledere har høy generell mestringstro, noe som hadde en signifikant, positiv korrelasjon til mestringstro til håndtering av vold og konflikter (r = .584, p = .001). Artikkelen oppsummerer hvordan resultatene kan brukes for videre undersøkelser.