”På let etter ord – usikkerhet i samtaler om døden”

Abstract

Introduksjon: Å hjelpe pasienter til å oppleve en verdig og fredfull død er en av sykepleierens viktige oppgaver. Samtaler om døden berører det dypt eksistensielle i mennesker, noe som gjør at emnet kan være sårbart og vanskelig å snakke om for mange. Sykepleiere har tatt på seg å følge mennesker til døden, og derfor er det viktig at sykepleiere våger å snakke med pasientene om denne tematikken. Hensikt: Den overordnede hensikten med denne studien er å bidra til økt innsikt i hvordan nyutdannede sykepleiere opplever å snakke om døden med pasienter i palliativ fase, og hvordan de føler seg forberedt på oppgaven etter endt utdannelse. Metode: Studiens design er kvalitativt med semistrukturerte dybdeintervjuer, og den kan forankres innenfor en hermeneutisk forståelsesramme. Det har blitt gjennomført seks intervjuer med nyutdannede sykepleiere fra medisinske avdelinger. Data er analysert ved bruk av meningskoding, meningsfortetning og meningsfortolkning. Resultater: Resultatene viste at nyutdannede sykepleiere opplever usikkerhet i samtaler om døden etter endt utdannelse, samt at de føler seg uforberedt på oppgaven som følge av manglende kunnskap, erfaring og kompetanse. Usikkerheten fører til at nyutdannede sykepleiere opplever at de ikke strekker til når det gjelder å snakke med pasienter om døden, og at de derfor gir oppgaven videre til personer de anser som ”eksperter” på området. Det kommer frem av resultatene at nyutdannede sykepleiere opplever at egne følelser blir aktivert i samtaler om døden, samt at relasjonen mellom sykepleier og pasient har stor innvirkning på hvorvidt sykepleiere snakker med pasienter om døden eller ikke. Resultatene fremhever også at nyutdannede sykepleiere opplever at døden er et fremmed og vanskelig ord å bruke, og at de derfor snakker indirekte om døden. Konklusjon: Med bakgrunn i at nyutdannede sykepleiere føler seg uforberedt og usikre i møtet med pasienters behov for samtaler om døden, er det avgjørende at sykepleiere får tilstrekkelig kunnskap, erfaring og kompetanse innenfor grunnleggende palliativ sykepleie og kommunikasjon i løpet av grunnutdanningen. I tillegg er det nødvendig at det kliniske fagfeltet også prioriterer, tilrettelegger og fokuserer på å gi nyutdannede sykepleiere den kunnskapen og de praktiske erfaringene de er avhengige av for å kunne møte kravet om kompetanse på området når de selv står alene med ansvaret i klinikken.

Introduction: One of the nurse`s important tasks is helping patients to experience a worthy and peaceful death. Conversations about death affect the deeply existential in humans, which means that the subject can be very vulnerable to many, and therefore difficult to talk about. As a nurse, you have undertaken to follow people to death, and therefore it is important that nurses dare to talk to patients about this thematic. Purpose: The overall purpose of this study is to contribute to increased insight into how newly educated nurses experience talking about death with palliative patients, and how they feel prepared for the task after graduating. Method: The design of this study is qualitative with semi-structured depth interviews. It can be anchored within a hermeneutic framework. Six interviews have been conducted with newly educated nurses from medical departments. The data is analyzed using meaning coding, meaning condensation and meaning interpretation. Results: The results showed that newly educated nurses experience insecurity in their conversations about death with patients in the palliative phase. Furthermore, they feel un-prepared for the task because of lack of knowledge, experience and competence. Following this insecurity, newly educated nurses feel insufficient in these conversations, and therefor they pass on the task to colleagues they see as “experts” within the area. The results in this study show that newly educated nurses experience own emotions being activated in conversations about death, and that the relation between nurse and patient has a great impact whether they engage in conversations about death or not. The results also emphasize that newly educated nurses think that death itself is a strange and difficult word to use, and that they therefore speak indirectly of death with their patients. Conclusion: Due to the result that newly educated nurses feel unprepared and insecure in meeting patients` needs for conversations about death, it is crucial that nurses receive adequate knowledge, experience and competence in basic palliative nursing and communication during primary education. In addition, it is necessary that the clinical field also prioritizes, facilitates, and focuses on providing newly educated nurses with the knowledge and practical experience, which they are dependent on in order to meet the requirements for competence in the field when they eventually are the one with the responsibility in the clinic. Keywords: Palliative patients, newly educated nurses, communication, conversations of death, existential care, qualitative depth interviews.