Fysioterapeuters erfaringer med pasienter med utmattelsesproblematikk

Abstract

Formål: Målsetningen med denne oppgaven var å få mer kunnskap om hvilken erfaring fysioterapeuter har med pasienter med utmattelsesproblematikk, og hvordan de tilnærmer seg disse i klinisk praksis. Forskning på behandlingstilnærming til denne pasientgruppen synes fra før av å fokusere mest på trening og kognitiv terapi. Metode: Det har vært benyttet 2 fokusgruppeintervju i undersøkelsen med totalt 10 informanter, 5 i hvert. Informantene besto av 5 allmennfysioterapeuter og 5 psykomotoriske fysioterapeuter. Intervjuer ble gjennomført med en semistrukturert mal, og materialet har senere blitt transkribert og analysert etter metoden systematisk tekstkondensering. Teoretisk forankring: Litteratur på CFS/ ME og utmattelse generelt, fysioterapilitteratur om undersøkelse og behandling, samt på relasjonelle aspekter i terapisammenheng ligger til grunn for oppgaven. Resultater: To ulike sykdomssyn lå til grunn for forståelse av utmattelsesproblematikk blant informantene. Flere av informantene opplevde egen kompetanse på utmattelsesproblematikk, og spesielt i forhold til CFS/ ME, som mangelfull og preget av usikkerhet. Informantene hadde erfaring med både relasjonelle og grensesetting som mulig påvirkere av utvikling og vedlikehold av pasientens utmattelsesproblematikk. Terapeutens relasjonelle ferdigheter, og relasjon mellom pasient og terapeut, ble av informantene vurdert som viktig for utfall av behandling. Informantene fant avvik fra det optimale i kroppsundersøkelsen, og det var ulike behandlingstilnærminger som ble tilbudt pasientene. Konklusjon: Biomedisinske og psykologiske forklaringsmodeller belyste gjennomgående ulikheter i begrepsforståelse og begrepsbruk om CFS/ ME, ulike årsaksforklaringer rundt utvikling og vedlikehold av sykdomstilstanden, kroppsundersøkelse, behandlingstilnærming, og hvordan informantene omtalte sin egen kompetanse. De med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi ga uttrykk for å ha mer kompetanse og erfaring med å tilnærme seg denne komplekse sykdomstilstanden enn flere av allmennfysioterapeutene. Resultatene viser at fysioterapeuter kan være en viktig hjelper i rehabiliteringen i samarbeid med andre yrkesgrupper, og at mange fysioterapitiltak kan være nyttige. CFS /ME stiller krav til mer kompetanse hos fysioterapeutene, og vektlegging av relasjonelle aspekter i tilnærmingen.

Purpose: My purpose with this thesis was to explore how physiotherapists experienced working with patients with fatigue, and how they clinically approached these patients. Research addressing treatment for this group of patients seemed to focus on physical exercise and kognitive behavioral therapy. Method: 2 group-interviews with 10 participants, 5 in each were conducted. 5of them were general physiotherapist-practitioners, and 5of them had continuing education in Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMF). A semistructured interview template was used, and the materials have been transcribed. The method of Systematic text condensation was used for analysis. Teoretical anchoring: Litterature from the CFS/ ME field and fatigue in general was used, together with literature from the physiotherapy discipline and teraputic relations. Results: The results showed two different views of illness and disease among the physiotherapists, a biomechanical view and a psychological view. Several of the physiotherapists experienced their skills for treating these patients with CFS/ ME limited. The physiotherapists had experienced both patients relational factors and the ability to set limits, as important for development and maintenance of fatigue. The therapist`s relational skills, and patient- therapist relation was pointed at as important for recovery. The physiotherapists found deviation from the optimal pattern in the bodyexamination, and they offered different kinds of treatments. Conclusion: Both a biomedical and a psychological view was influencing the understanding of fatigue and causes of development and maintenance of fatigue and CFS/ ME, bodyexamination and treatment chosen, and the way the physiotherapists experienced their own skills. The ones with further education in Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMF) expressed higher competence and experience working with CFS/ME and fatigue in general. Experiences shows that physiotherapists can be a important person, working together with other health-personell in the rehabilitation of these patients, and that several physiotheraputic treatments can be useful. Working with CFS/ ME require more competence amongst physiotherapists, with high importance of the relational aspects. Key words: Physiotherapy, experiences, fatigue, CFS/M