Pårørende til pasienter med spiseforstyrrelser og deres utfordringer i møte med helsevesenet

Abstract

Hensikten: Hensikten med denne studien har vært å utvikle fordypet kunnskap om pårørende til pasienter med spiseforstyrrelse sine utfordringer i møte med det norske helsevesenet. Bedre kunnskap om hva pårørende til pasienter med spiseforstyrrelser står i vil kunne gi oss et innblikk i hva som fungerer og ikke fungerer overfor denne gruppen, samt at det kan gi en pekepinn på hvilke områder som kan forbedres i helsevesenet. Teoretisk forankring: Studien er teoretisk forankret i litteratur om spiseforstyrrelser og pårørende i psykisk helsevern. Metode: Fire pårørende ble intervjuet og invitert til å fortelle om sine erfaringer i møte med helsevesenet i forbindelse med det å ha et voksent barn med spiseforstyrrelse. Intervjuene ble transkribert og analysert med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, ved hjelp av analysemetoden systematisk tekstkondensering. Resultater: Analysen fant følgende tema og subgrupper: Ansvar; Å være redd, Å komme til kort. 18 års grensen; Taushetsplikten, Tap av støtteapparat. Å få hjelp; Kasteball i systemet, Å være maktesløs. Samarbeid; Å forstå sykdommen. Konklusjon: Deltagerne i denne studien forteller om at de kjemper for at barnet skal få den behandlingen de trenger og har krav på, men at de møter utfordringer i helsevesenet i form av taushetsplikt, lite kunnskap på behandlingsstedene, lite behandlingstilbud og dårlig samarbeid med pårørende. Å ha ansvar for et alvorlig sykt barn og stå alene om å motivere et barn som ikke vil ha hjelp, med lite kunnskap selv om hvordan forholde seg til sykdommen er en ekstrem opplevelse for de pårørende. Studien viser at det blir ekstra problematisk å være pårørende og pasient den dagen pasienten går fra barne- og ungdomspsykiatrien over til voksenpsykiatrien.

Purpose: The purpose of this study was to gain in-depth knowledge of relatives of patients with eating disorders (ED) and their challenges in meeting with the norwegian health care system. Talking to parents of patients with ED can provide valuable insight into their needs and experiences of treatment. Eller: The purpose of this study was to develop specialized knowledge of relatives of patients with eating disorder and their challenges in meeting with the Norwegian health care system. Better knowledge of what relatives are facing will give us an insight into what can be improved to a grouping of kin but also what they think can provide more quality in treatment programs for the patientgroup. Theory: Theoretically, the study is based on literature concerning eating disorders and relatives/ next of kin in psychiatric healthcare. Method: Semi-structured, qualitative interviews with four parents of patients with ED were conducted to find their views in relation to treatment received by their children. Interviews were transcribed and analyzed phenomenological and hermeneutical, using systematic text condensation as method of analysis. Results: Theme and subgroup: To be 18; confidentiality, loss of support device, Responsibility; to be afraid, to get short, Cooperation; to understand the disease, To get help; problem with the health care system, to be powerless. Conclusion: The participants in this study report that they are fighting for the child to receive the treatment they need and are entitled to, but that they meet healthcare challenges in the form of confidentiality, knowledge at the treatment centers, little association in the treatment unit, and poor cooperation with relatives. The study shows that it becomes extra problematic to be both relatives and patients on the day the patient goes from child and adolescent psychiatry and to adult psychiatry.