Mestring av hverdagen med bekkenleddsmerter starter fra sofaen: En fenomenologisk, hermeneutisk studie med fokus på opplevelser og erfaringer med å leve med bekkenleddsmerter.

Abstract

Bakgrunn: Bekkenleddsmerter blir i dag ikke definert som en sykdom i ICD-10 systemet, til tross for at 30 kvinner årlig uføretrygdes på grunn av kroniske bekkenleddsmerter etter fødsel. Å leve med kronisk bekkenleddsmerter (også kalt bekkenleddsyndrom) er en belastning for de kvinner som rammes, men det trenges mer kunnskap og forståelse av konsekvensene med å leve med denne tilstanden. Hensikten og formål: I denne oppgaven er hensikten å undersøke og forklare hvordan kvinner med kroniske bekkenleddsmerter opplever hverdagen, og hvilke mestringsstrategier de anvender. Studien er forankret i teori om salutogenese, empowerment og mestring. Metode: Studien har et eksplorerende og beskrivende kvalitativt design. Det er gjennomført ni individuelle semistrukturerte intervjuer med kvinner med bekkenleddsmerter mer enn ett år etter fødsel. Analysen er inspirert av Malteruds metode for systematisk tekstkondensering, som er forankret i en fenomenologisk og hermeneutisk fortolkningstradisjon. Funn og fortolkninger: Studien viser at kvinnene opplever mange begrensninger og har et stort behov for hjelp av partner, familie og venner til å mestre hverdagen. Smerten påvirker kvinnene på ulike områder i rollen som mor, partner, kollega, og venn, både fysisk, psykisk og sosialt. Det fremkommer tre hovedkategorier som beskriver hvordan det er å leve med bekkeleddsmerter ett år etter fødsel; 1) Erfaring med å leve med smerter, 2) Erfaring med ny rolle i og utenfor hjemmet, 3) Erfaring med samfunn og helsepersonell. Diskusjon: Funnene peker på at kvinnene trenger mye hjelp for å mestre hverdagen, men også at de tilpasser hverdagen til sitt funksjonsnivå. Studien viser at kvinnene etterspør tidlig intervensjon fra ulike faggrupper som kan bistå med samtale, informasjon og nødvendige hjelpemidler. I lys av teori om salutogenese og empowerment kan bevisstgjøring av kvinnens egne motstandsressurser, fokus på alternative løsninger, samt anerkjenne kvinnens smerter og begrensninger bidra til mestring av hverdagen.