Ungdommens motivasjon til å utøve egenorganisert idrettsaktivitet – en kvalitativ metasyntese

Abstract

Bakgrunn: Ungdommens frafall fra den organiserte idretten er en kompleks problematikk. Studier viser at ungdom velger å være fysisk aktive på egenhånd, fremfor å delta innenfor organiserte rammer. Kunnskap tilknyttet ungdommens motivasjon til å delta på uorganisert idrett blir derfor viktig for å kunne tilrettelegge og utvikle gode ungdomstilbud som spiller på ungdoms preferanser.

Hensikt: Hensikten med studien er å fremskaffe oversikt over ungdoms motivasjon til å utøve egenorganisert idrettsaktivitet og hvordan idrettsaktiviteten regulerer motivasjonen. Studien fokuserer på ungdoms egen erfaringer og opplevelser av utøvelse.

Teoretisk forankring: Studien har en overordnet forankret empowerment. Sentralt i empowerment står kontroll, innflytelse og makt over egen livssituasjon. Selvbestemmelse er derfor et sentralt begrep i denne studien. Studien har teoretiske forankringer i selvbestemmelsesteori av Deci & Ryan og teori om mestringsforventning av Bandura.

Metode: Studien er en kvalitativ metasyntese som sammenfatter ni kvalitative studier. Syntetiseringen er inspirert Malteruds systematiske tekstkondensering og tar utgangspunkt i Sandelowski og Barrosos gjensidige oversettelse og syntese av interne og importerte konsepter.

Resultat: Metasyntesen identifiserte to hovedtema som belyser ungdoms motivasjon til utøvelse av egenorganisert idrettsaktivitet. 1) Mestring og 2) Aktiviteten som sosial arena. Ungdom uttrykte sin motivasjon gjennom glede, søken etter spenning og adrenalin, selvbestemmelse og tilhørighet. Motivasjonen syntes å reguleres av sosiale normer, sosiale støtte, uformell veiledning og kjønnsforskjeller.