Fra heterotopi til medborgerskap

Abstract

Hvordan former og formes vi av de rommene som faktisk finnes, og hvordan kan de mange former for praksis som er fremstilt i denne boken, selv bidra til mer medborgerskap og sosiale rettigheter? Dette er utfordringer som handler om både politikk og etikk. Denne boken har handlet mest om det etiske, men implikasjonene for det politiske og for nye former for medborgerskap er inn- lysende. Ved avrundingen er det viktig å se utenfor rommene og åpne noen perspektiver på hva romlig (heterotopisk) praksis kan bety for spørsmålet om hva medborgerskap er og bør være. Utgangspunktet er det helt enkle: Bokens hovedtema er hvordan nye former for romlige fellesskap skapes når fremmede er inne og grensene mellom gjest og vert destabiliseres. Om det nå handlet om fremmede nonner som drev sykehus, ikke-kristne og irregulære flyktninger midt i et kirkebygg, funksjons- hemmede i høymessen eller sykehjemsbeboere med demens som veksler mel- lom sine ulike rom, det handler om ett tema: Det er ikke nok å beskrive selve rommet, vi må se menneskene inne i rommene, hva de gjør og hvordan de kan være dypt forbundne med hverandre. De forskjellige kapitlene har gitt sine ulike perspektiver på bokens hoved- tema. Men hvordan kan vi koble denne analysen av de romlige, kroppslige og dypt forbundne konkrete møtene med verden utenfor? Boken viser hvordan romlig praksis kan ha normativ betydning. Vi kan få øye på en politisk betyd- ning dersom vi løfter blikket litt lenger opp og knytter forbindelsen mellom de lokale og spesifikke studiene i denne boken og noen mer overgripende faglige diskusjoner.