Medborgerskap i spennet mellom ekskludering og inkludering: Funksjonshemming, fremmedhet og nye fellesskap

Abstract

Kapittelet diskuterer medborgerskap og likeverd med utgangspunkt i vilkårene for mennesker med funksjonsnedsettelse. Dette er en stor og svært mangfoldig gruppe mennesker som har opplevd ekskludering og diskriminering i moderne samfunn i form av institusjonalisering og diskriminering. Ved å trekke på perspektiver fra Martha C. Nussbaum belyser kapittelet hva det betyr at det er forskjellige mennesker, med ulike behov, som skal kunne leve i en verden som er felles. Gjennom Foucaults begrep Heterotopi analyseres konstruksjonen av funksjonshemmede som fremmede, og institusjonaliseringen som fulgte. I dag er institusjonaliseringen kritisert og erstat- tet av inkludering. Forfatteren utdyper på denne bakgrunn i hvilken grad inklude- rende praksiser kan ses som nye heterotopier.

This chapter discusses citizenship and equality focusing on citizens with disabilities. This is a large group of people, comprising a huge range of different individuals. Many of these citizens have experienced exclusion and prejudice in modern societies through institutionalization and discrimination. Drawing upon perspectives from Martha C. Nussbaum, the chapter discusses the meaning of the idea that different individuals with different needs are entitled to live in a common world. By employing Foucault’s concept «heterotopia», the characterization of the disabled as «stranger» and their subsequent institutionalization is analyzed. At present, this institutionaliza- tion has been criticized and replaced by an ideology of inclusion as a value and a political goal. With this as background, the author discusses whether inclusive spatial practices can be seen as new heterotopias.