Brukes validerte smerteskåringsverktøy til å smerteskåre sederte respiratorpasienter i praksis?

Abstract

Bakgrunn; Intensivpasienter opplever smerte, både ved smertefulle prosedyrer, som f eks snuinger og trachealsuging, etter kirurgi eller ved generelle smerter i kroppen etter lang tids sengeleie. Tidligere forskning har vist at det var svært få som brukte CPOT eller BPS som et verktøy i klinikken. Derfor ønsket vi å gjøre denne studien for å se om bruken av smerteskåringsverktøy har endret seg de siste årene. Hensikt: Studien hadde til hensikt å kartlegge dagens praksis tilknyttet vurdering av smerter hos sederte respiratorpasienter. Vi ønsket å se på hvilke indikatorer sykepleierne ser på for å evaluere om intensivpasienten har smerter, og eventuelt hvilke barrierer som ligger til grunn for at smerteskåringsverktøyene ikke blir brukt. Metode; Tverrsnittsundersøkelse med bruk av spørreskjema på tre forskjellige intensivavdelinger. Hovedresultat; Det ble delt ut 212 spørreskjema hvor 100 ble besvart. Dette resulterte i en svarprosent på nesten 47%. Stigning i blodtrykk, stigning i hjertefrekvens, stigning i respirasjonsfrekvens, motorisk uro, avvergende bevegelser, ansiktsgrimasering, pusting mot respirator, svette og tåreflod de mest brukte indikatorene for å evaluere om den sederte respiratorpasienten har smerter. 22% svarte at de bruker BPS ofte eller systematisk og 37% svarte at de ofte eller systematisk bruker CPOT. Konklusjon; Sykepleierne bruker flere forskjellige vitale indikatorer for å kartlegge smerte. På de tre avdelingene er det et lavt antall sykepleiere som bruker de validerte smerteskåringsverktøyene i sin hverdag. Bruk av smerteskåringsverktøyene kan gi pasientene en bedre livskvalitet etter utskrivelse av intensivavdelingen. Med økt undervisning og økt fokus på smertevurdering i avdelingene, har tidligere studier vist en bedre smertelindringspraksis hos sykepleierne. Det trengs mer forskning for å øke sykepleiernes oppmerksomhet rundt smertekartlegging.

Background; Critical care patients experience pain caused by painful procedures, like turning and tracheal suctioning, after surgery or generally pain as a consequence of immobilisation due to critical illness. Previous research has shown that very few used CPOT or BPS as a tool to assess pain in the clinic. We wanted to do this study to find out if the use of pain assessment tools has changed in recent years. Objective: This study intended to identify current practices associated with assessment of pain in sedated and mechanically ventilated patients. We wanted to find out which indicators nurses use to evaluate if patients have pain, and which barriers prevent pain assessment tools from being used in clinical practice. Method: A cross-sectional study, were data was collected with a questionnaire, at three different ICUs. Main results; Rise in blood pressure, increase in heart rate, increase in respiratory rate, restlessness, agitation, facial grimacing, breathing against the ventilator, sweating and lacrimation are the most commonly used indicators to evaluate whether the sedated and mechanically ventilated patient has pain. Twenty-two percent responded that they use BPS often or systematic and 37% said they often or systematically use CPOT. Conclusion; Nurses use several vital indicators to assess pain. In the three ICUs, few nurses use validated pain assessment tool in their clinical practice. Use of pain assessment tools can give patients a better quality of life after discharge of the ICU. With increased education and focus on pain assessment in the ICUs, previous studies have shown improved pain management practices. More research is needed to increase nurses' awareness of assessing pain.