Hvordan har intensivpasienter erfart det første året etter utskrivelse fra intensivavdelingen?” – En studie med særlig fokus på dagboken- og oppfølgingssamtalens betydning.
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/4846Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn
Studien er gjennomført i forbindelse med masterprogram i intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og
Akershus. Studien tar for seg tidligere intensivpasienters erfaringer første året etter utskrivelse. Det rettes særlig
fokus mot sykepleieledet dagbok og oppfølgingssamtale til intensivpasienter. Problemstillingen lyder følgende:
”Hvordan har intensivpasienter erfart det første året etter utskrivelse fra intensivavdelingen?”
– En studie med særlig fokus på dagboken- og oppfølgingssamtalens betydning.
Metode
Undersøkelsen har utelukkende anvendt en kvalitativ metode. Det er utført fem kvalitative forskningsintervju
med tidligere intensivpasienter.
Resultat
Erfaringer fra intensivoppholdet påvirker livet etterpå. Intensiverfaringene ett år etter intensivoppholdet, preget
informantene både emosjonelt og fysisk. Dagboken hadde en betydning. Den hjalp informantene og huske samt
plassere minnene fra intensivoppholdet . Oppfølgingssamtalen ble positivt mottatt, men studiens funn var noe
mer vag på oppfølgingssamtalens på betydning.
Konklusjon
Å komme hjem fra intensivavdelingen byr på utfordringer. I denne studien var de fysiske utfordringene mer
fremtredende enn de psykiske. De psykiske problemene kunne muligens synes mindre enn beskrevet i
eksisterende forskning. Særlig dagboken hadde en funksjon i form av å gjenskape og plassere minner. I tillegg
til at dagboken og oppfølgingssamtalen var viktige informasjonskilder, spilte familien en essensiell rolle som
kilde til informasjon. Det er interessant å spørre seg hvordan pasienter som mangler en eller flere av disse
kildene til informasjon i etterkant opplever det første året etter intensivoppholdet. Denne studien underbygger
eksisterende forskning på dagbokens betydning, og viser et behov for videre forskning både på dagboken og
oppfølgingssamtalens betydning. Background
The study has been conducted as part of the master program in intensive care nursing at Høgskolen in Oslo and
Akershus. The study addresses former intensive care patients’ experiences the first year after returning home.
Intensive care diaries and follow-up-conversations will be in focus. The study asked the following question:
“How does former intensive care patients experiences the first year after being discharged from the
intensive care unit?”
- A study with particular focus on the significance of intensive care diaries and
follow-up-conversations.
Method
It has been used a qualitative method. Five former intensive care patients have been interviewed.
Results
Experiences from the intensive care unit affected the informants when they returned home. One year after, the
experiences affected the informants both emotional and physical. The diary was significant in helping the
informants recall and place memories. The informants where positive towards the follow-up-conversation, but
the results were more vague on the significant of the follow-up-conversation.
Conclusion
Returning home after experiencing intensive care is difficult. In this study, the physical problems seemed more
prominent then the emotional problems. It could possible look as if the emotional problems seemed less
significant then described in previous research. Especially the diary had a function in form of recreating and
placing memories. In addition to the diary and the follow-up-conversation, the family was an essential source of
information. It`s interesting wondering how patients missing one or more of these sources of information
experiences the first year after discharge. This study supports previous studies in the significant of the intensive
care diary`s function. It also support the need for more research on the meaning of both the diary and the follow
up-conversation
Beskrivelse
Master i intensivsykepleie