Samhandlingsreformen - konsekvenser for kompetanse, samarbeid og pasientomsorg i sykehjem

Abstract

Bakgrunn: Sykepleiere ved norske sykehjem har gjennom samhandlingsreformen fått utvidet ansvar og endrede oppgaver, samt endringer i sine roller etter innføring av samhandlingsreformen i 2012. Samhandlingsreformen tydeliggjør at sykepleiere i kommunehelsetjenesten må imøtekomme pasienters behov for omsorg og helsehjelp, gjennomføre behandling på en faglig forsvarlig måte, og sørge for videre oppfølging og rehabilitering. Forskning viser at sykepleierne ved norske sykehjem beskriver sitt daglige arbeid som stressende, og faktorene som forårsaket stress var de høye kompetansekravene og den økte arbeidsbelastning reformen medførte. Formål: Studiens formål er å få innsikt i hvilke krav til kunnskap og kompetanse står sykepleiere i sykehjem ovenfor, sett i lys av innfasing av samhandlingsreformen i helsevesenet. Problemstillingen «Hvordan erfarer sykepleiere i sykehjem sin kompetanse etter innføring av samhandlingsreformen» er ute etter å få innsikt i sykepleiernes egne beskrivelser, utfordringer og konsekvenser i den praksisen de utøver sykepleie. Funnene fra denne studien kan benyttes i planlegging av å styrke sykepleierkompetansen for å imøtekomme framtidige utfordringer i arbeidet med sykehjemspasienter. Funnene videre fremhever betydningen av å utvikle formelle strukturer for kompetanseutvikling i omsorgstjenesten. Metodologi: Studien har en kvalitativ eksplorativ tilnærming med fokusgrupper som datasamlingsmetode. Datamaterialet består av tre fokusgruppeintervjuer med totalt elleve sykepleiere som arbeider daglig med sykehjemspasienter. Datamaterialet er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Den analytiske prosessen har resultert i tre hovedtema som representerer sykepleiernes erfaringer av kompetanse i lys av samhandlingsreformen: endrede kompetansekrav og flere kunnskapsmessige utfordringer for sykepleiere i sykehjem, kunnskap og kompetanseutvikling i sykehjem og sykepleiernes uforutsigbare hverdag. Konklusjon: Samhandlingsreformen utfordrer sykepleiernes kompetanse i høy grad. Samhandlingsreformen har gjennom sine krav ført til endrede kompetansekrav og flere kunnskapsmessige utfordringer for sykepleiere i sykehjem. Uten kompetanseheving og kompetanseutvikling vil pasientomsorg i sykehjem være faglig uforsvarlig og ideen om likeverdig tilbud helsetilbud uoppnåelig.

Background: Registered nurses at Norwegian nursing homes have through the Coordination reform received greater responsibility and altered tasks, as well as changes in their roles after the introduction of the reform in 2012. The Coordination Reform clarifies how nurses in community health services should meet patients in need of care and medical assistance, complete treatment in a professional manner and ensure further follow-up and rehabilitation. Research shows that nurses describe their daily work as stressful, and the factors that caused stress was the high competence demand and greater workload the reform entailed. Purpose: The study's purpose is to gain insight into the requirements of knowledge and competence for nurses in nursing homes above, in light of organizational reforms in health care. The topic of my thesis is "How registered nurses in nursing homes experience their competence after introducing the coordination reform in healthcare " by obtaining insight into nurses' descriptions, challenges and implications in the practice field of nursing. The findings from this study may be used in the planning of how nursing expertise should meet future challenges in working with nursing home patients. The findings further emphasize the importance of developing formal structures for skills development of care services. Methodology: The study has a qualitative exploratory approach using focus groups as data collection method. The data consists of three focus group interviews with eleven nurses working daily with nursing home patients. A qualitative content analysis was used when analysing the data. Results: The analytical process has resulted in three topics that represent nurses' experiences of competence in light of the Coordination reform: changed competences and yet more knowledge challenges for nurses in nursing homes, knowledge and knowledge development in nursing homes, and nurses’ unpredictable working day. Conclusion: The Coordination Reform challenges nurses' expertise to a considerable extent. The demands have led to a competency gap between available skills and competencies needed to take care of patients with the complex disorders the Coordination reform imposes them. Without competence and knowledge development the patient care in nursing homes will become professionally irresponsible and the idea of equal health care unattainable.