Reliabilitet av den norske versjonen av Timed Up and Go (TUG)

Abstract

Hensikt: Vurdere intratester-, intertester-, og test-retest reliabilitet av den norske versjonen av «Timed Up and Go» (TUG). Design: Metodestudie som benytter tverrsnittsstudie-design. Materiale og metode: Tretti personer (20 kvinner og 10 menn) over 75 år (gjennomsnitt 82,5) gjennomførte TUG tre ganger. To fysioterapeuter skåret deltagerne. For utregning av relativ reliabilitet ble intraclass correlation coefficient (ICC) anvendt, og for utregning av absolutt reliabilitet ble intrasubject standard deviation (Sw) anvendt. Resultater: Gjennomsnittstiden ble noe lavere ved hver gjennomføring, fra 20,2 til 18,1 sekunder. Intratester- og intertesterreliabilitet målt med ICC(1,1) viste 0,99 for alle målinger. 1,96 Sw varierte fra ±0,5 til er ±1,1 sekund mellom testerne for intratesterreliabilitet, og var ±0,3 sekunder for intertesterreliabilitet. Alle ICC(1,1) verdiene for test-retest var høyere enn 0,81 og 1,96 Sw varierte fra ±3,5 til ±4,4 sekunder. Reliabilitet ved gjennomsnittet av to målinger ICC(1,2) var over 0,90. Konklusjon: Studien viser at den nye norske protokollen av TUG har meget god intratester-, intertester- og test-retest reliabilitet. For høyere relativ reliabilitet anbefaler vi at gjennomsnittet av to målinger benyttes i klinikken. Med endringene foreslått i forhold til instruksjon, tidtakingparametrene og bruk av gjennomsnittet av to målinger, anbefaler vi at den utbedrede norske protokollen tas i bruk i Norge. Nøkkelord: standardiserte tester, klinisk protokoll, reliabilitet.