Klinisk simuleringstrening i ambulante team

Abstract

Tema for denne studien er klinisk simuleringstrening for psykiske helsearbeidere i ambulante team som møter pasienter med voldsrisiko i arbeidet. Hensikten med studien er å finne ut hvilken innvirkning klinisk simuleringstrening kan ha for følelsen av trygghet for psykisk helsearbeidere. Studiens mål er å kartlegge om klinisk simuleringstrening har effekt på følelsen av trygghet samt å øke forståelsen av hvordan klinisk simuleringstrening oppleves for de som deltar. I tillegg ønsker vi å knytte studiens innhold opp mot pasientarbeidet ved å undersøke hvordan psykisk helsearbeidere opplever at klinisk simuleringstrening og kommunikasjon henger sammen. Bakgrunnen for studien er økningen av ambulante team og behandling for pasienter som kan ha risiko for vold og aggresjon. Simuleringstrening er et tiltak som tiltar i mange grener av helsevesenet og det finnes lite forskning på bruk av dette i ambulante team i psykisk helsevern. Studiens design er basert på metodetriangulering. Den består av en kvantitativ del hvor vi sendte ut spørreskjema til alle ambulante team i spesialisthelsetjenesten på ulike DPS i Oslo. Bruttoutvalget består av 148 psykisk helsearbeidere hvorav 95 returnerte spørreskjemaet noe som medfører en svarprosent på 64,2 %. De innsamlede data ble analysert i statistikkprogrammet SPSS Statistics (versjon 23). Studien består også av en kvalitativ del. Vi arrangerte et 8 ukers opplæringsprogram i klinisk simuleringstrening et ambulant team med 12 psykisk helsearbeidere deltok. Fire av deltakerne ble valgt ut og vi gjennomførte semistrukturerte forskningsintervjuer. Intervjuene ble deretter analysert med systematisk tekstkondensering og koding av meningsbærende enheter. Resultatene fra studien viser at klinisk simuleringstrening er et tiltak som benyttes i varierende grad av utvalget. Resultatene viser at psykisk helsearbeidere i ambulante team har tro på at klinisk simuleringstrening kan være et tiltak som kan føre til økt trygghet i arbeidet med pasienter med voldsrisiko. Undersøkelsen avdekker derimot ingen signifikant forskjell på gruppen som driver med klinisk simuleringstrening og den som ikke gjør dette. Funnene tyder på at psykisk helsearbeidere opplever klinisk simuleringstrening som autentisk. Psykisk helsearbeidere opplever at treningen setter i gang ekte følelser og det ble rapportert at treningen kunne trigge gjenopplevelse av tidligere situasjoner med vold og aggresjon. Studien tyder på at treningen bør gjennomføres i samråd med og med involvering fra deltakerne for at den skal oppleves som nyttig. I tillegg bør det utvises engasjement og innlevelse fra både instruktør og deltakere. Funnene tydet på at informantene opplevde det som trygt å øve på kommunikasjon i en trygg setting. Dette har resultert i at teamet generelt har blitt tydeligere i kommunikasjon med pasienter og ansatte.