| dc.description.abstract | I Norge antar man at 20 % kvinner og 8 % menn blir seksuelt misbrukte i barndommen. De fleste overgrep skjer i familien eller blir begått av en barnet har et tillitsforhold til. Ettervirkningene etter seksuelle overgrep i barndommen er mange og komplekse. Livet som voksen etter en barndom med seksuelle overgrep innebærer mange utfordringer både psykisk, fysisk og sosialt.
Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer voksne kvinner og menn, som er i eller har vært gjennom egen helingsprosess, har hatt. Hva opplevde de som fremmende for deres helingsprosess og hva opplevde de som barrierer mot egen helingsprosess? Denne studiens teoretiske forankring er teori om traumer og teori om empowerment. Metodevalg for denne studien er litteraturstudie med systematisk tilnærming. Metoden er basert på kvalitative originalstudier og jeg benytter meg av tematisk analyse.
Funnene fra denne studien viser at det er mulig å få et godt liv etter barndomstraumer, men at det også er mange barrierer som skal overkommes underveis. Barrierene handlet i hovedsak om opplevelse av mangel på støttende relasjoner, redselen for å bli avvist, andres forakt, negative holdninger og stigmatisering. Støttende relasjoner blir trukket frem som det viktigste for heling og for å få satt ord på opplevelsene. Det var i støttende, trygge og aksepterende relasjoner at endring av tanker, følelser og antagelser fant sted og muliggjorde indre vekst. I tillegg ble kunnskap ansett som viktig for igangsettelsen av helingsprosessen og for forståelsen av ettervirkningene av de seksuelle overgrepene. Kunnskap og kompetanse i helsevesenet og hos hjelpere generelt var også viktig for helingsprosessen. Studien viser viktigheten av støttende relasjoner, kunnskap og åpenhet. | language |
