Norsk psykomotorisk fysioterapi og depresjon. Psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med metoden Norsk psykomotorisk fysioterapi ved behandling av pasienter med depresjon.

Abstract

Bakgrunn: Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er et behandlingstilbud innenfor psykisk helsearbeid i dag. Forskning på og kunnskapsformidling om metoden har tradisjonelt dreid seg om levde erfaringer med kroppslige omstillingsprosesser og fenomener, uten fokus på diagnoser. Forskning på virkningen av metoden i forhold til spesifikke diagnoser synes å være mangelfull, ikke minst for diagnosen depresjon, den vanligst forekommende psykiatriske diagnosen i Norge. Økt kunnskap ville på sikt kunne bidra med evidens og målrettede behandlingstiltak. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med virkningen av NPMF i behandling av pasienter med diagnosen depresjon. Metode: Seks psykomotoriske fysioterapeuter i privat praksis og ansatt i spesialist-helstjensen ble intervjuet med semi-strukturert intervju. Materialet ble analysert fenomenologisk etter systematisk tekstkondensering. Resultat: Resultatet av analysen var ti kategorier fordelt under fire koder. Under koden relasjon fant forsker tre kategorier: «En god relasjon fører behandlingsprosessen frem», «Delaktighet» og «Forankret og tilstedeværende terapeut». Under koden bevisstgjøringen, finner vi tre kategorier: «Økt definisjon av egen kropp og grensekompetane» «Kroppslig tilstedeværelse, å bebo» og «Affektbevissthet og annerkjennelse». Under koden psykoedukasjonen, to kategorier: «Kunnskap er redskap for ivaretakelse» og «Forankret forståelse er veien til endring» og under koden aktivitet, ytterligere to kategorier: «Økt energi og mestring» og «Eierskap til egen kropp. Konklusjon: Oppfattingen var at NPMF var virkningsfull i forhold til behandling av depresjon. Informantene opplevde at pasientene ble bedre både mentalt og fysisk. Hovedfunnene var at relasjon, bevisstgjøringen, psykoedukasjonen og aktivitet var de fire delmomenter som skilte seg ut, som spesielt virkningsfulle ved behandling av depresjon. Bevisstgjøringen, det å få kontakt med kroppen, syntes å stå sentralt ved depresjon. Fremfor alt relasjon og samtale, men også psykoedukasjon og de aktive bevegelsene var å forstå som forutsetninger og bidragsyter til å nå målet bevisstgjøring. Bruk av psykoedukasjon og fokus på fysisk aktivitet kunne i denne studien forstås som en tilpasning av metoden i forhold til pasientgruppen med depresjonsdiagnosen.

Background: Norwegian psychomotor physiotherapy (NPMF) is a treatment in mental health care today. Research and dissemination of knowledge about the method has traditionally revolved around lived experiences with bodily restructuring processes and phenomena, without focusing on diagnoses. Research on the effect of the method in relation to specific diagnoses appear to be inadequate, particularly for the diagnosis of depression, the most commonly occurring psychiatric diagnosis in Norway. Increased knowledge would eventually be able to provide evidence and targeted treatment. Purpose: The purpose of this study was to investigate psychomotor physiotherapist´s experiences with the impact of NPMF in treating patients diagnosed with depression. Method: Six psychomotor therapists in private practice and employed specialist in secondary care were interviewed with semi-structured interview. The material was analyzed phenomenological by systematic text condensation. Result: The result of the analysis was ten categories distributed under four codes. Under code relation found researcher three categories: “A good relationship leads handling process forward”, “Participation” and “Rooted and present therapist”. Under code awareness, we find three categories: “Increased definition, and awareness of the body and bouderies”, “Bodily presence, to inhabit” and “Emotional awareness and recognition”. Under code psychoeducation, two categories: “Knowledge is a tool for safeguarding” and “Rooted understanding is the way to change” and under code activity, two categories; “Increased energy and activity” and “Ownership of your own body”. Conclusion: The perception was that NPMF was effective in relation to treatment of depression. Informants felt that patients improved both mentally and physically. The main findings were that relationship, awareness, psychoeducation and activity were the four integrating sub-themes that stood out as particularly effective when treating depression. Creating awareness and make contact with the body, seemed to be central in depression. Above all relationship and conversation, but also psychoeducation and active movements were to be understood as assumptions and contributors to achieving the goal awareness. Use of psychoeducation and focus on physical activity could in this study be understood as an adaptation of the method compared to patients with depression diagnosis.