Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVatnar, Solveig Karin Bø
dc.contributor.authorFredriksen, Anette Therese
dc.contributor.authorTryggestad, Marianne Nymark
dc.date.accessioned2016-10-19T06:55:26Z
dc.date.available2016-10-19T06:55:26Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/3412
dc.descriptionMaster i psykisk helsearbeiden_US
dc.description.abstractKompetansesenter Rus Oslo (Korus) har over tid fått signaler fra rusfeltet om en økning i antall klienter med bakgrunn som arbeidsmigranter. Det er så langt vi har kunnskap om ikke foretatt studier på dette området i Norge tidligere, og det er derfor ønskelig med mer kunnskap på feltet. Temaet for denne oppgaven er arbeidsmigrasjon som en mulig risikofaktor for ruslidelse. Vi utformet tre forskningsspørsmål 1) Hva er forekomsten av arbeidsmigranter i rusbehandling i Norge i 2014?- 2) Hva karakteriserer arbeidsmigranter i Rusbehandling?- og 3) Hva var forekomsten av ruslidelse og andre lidelser hos arbeidsmigranter i behandling for ruslidelse? Det ble utviklet et kvantitativt spørreskjema som ble sendt til ansatte ved ulike behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengighet i Norge. Resultater: Til sammen 67 respondenter ble inkludert i studien, av disse var det 22 som besvarte spørsmål om èn enkelt klient og beskrev klienten nærmere. Femten av respondentene oppga å ha hatt mellom to og fem arbeidsmigranter på sin institusjon i løpet av de siste to årene. På tidspunkt for undersøkelsen var det 9 respondenter som svarte at de hadde arbeidsmigrant innlagt. Av de 22 som beskrev èn enkelt klient, var alle unntatt èn menn. De fleste bodde i Norge uten familie, 7 var uten fast bopel og nesten halvparten var arbeidsledige ved behandlingsstart. Halvparten av arbeidsmigrantene hadde alkohol som hovedrusmiddel ved behandlingsstart. Majoriteten hadde en diagnostisert ruslidelse, og ni hadde en diagnostisert psykisk lidelse. Åtte av arbeidsmigrantene opplevde svekket psykisk helse som det største problemet med sitt rusmiddelbruk. Resultatene er fremstilt i tekst og frekvenstabeller. Diskusjon: Vi diskuterer om arbeidsmigranter befinner seg i en sårbar situasjon, og om trekk ved arbeidsmigrasjon kan utgjøre risiko- eller beskyttelsesfaktorer for utvikling av ruslidelse. Konklusjon: Denne studien kan ikke bekrefte eller avkrefte om det er en økende andel arbeidsmigranter i behandling for ruslidelser. Datamaterialet bærer preg av mange manglende svar, og mange «vet ikke» svar. Resultatene kan tyde på at respondentene har lite kunnskap om disse klientene. Det finnes empirisk belegg for at arbeidsmigranter er utsatt for risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til psykisk helse. Denne studien kan tyde på at det er behov for økt kunnskap om arbeidsmigranter i rusfeltet for å kunne gi denne gruppen klienter adekvat hjelp og behandling.en_US
dc.description.abstractKompetansesenter Rus Oslo (KoRus) has over time received signals from the field concerning an increase of clients with labor migration experience in need of treatment for substance use disorder. There is to our knowledge not conducted any studies on this subject in Norway. Accordingly, there is a need of further knowledge on the topic. In this study we present labor migration as a possible risk factor for substance use disorder. The following research questions were conducted. 1) What was the occurrence of labor migrants in treatment for substance abuse in Norway in 2014?- 2)What are the characteristics of labor migrants in treatment for substance abuse?- 3) And what was the occurrence of substance use disorder and other sufferings in/for labor migrants in treatment? The structure of the study was based on a quantitative questionnaire, that was distributed to employees in different treatment facilities for substance use disorder in Norway. Results: Out of all the questionnaires returned, the total number included in the study was 67. Out of the 67, there was 22 who chose to answer questions about one particular client. 15 of the respondents said to have had between 2 and 5 clients with labor migration experience. At the time of the survey 9 respondents had a client with labor migration experience in their institution. Among the 22 respondents who described a specific client, only one described a female client. The majority lived in Norway without a family, 7 with no permanent residence, and close to half were unemployed at the beginning of treatment. One half suffered from alcohol dependence. The majority had a diagnosed substance use disorder, and 9 had a diagnosed mental disorder. Diminished mental health was said to be the most frequent consequence of their substance use. The results are described in text, and frequency tables. Discussion: We discuss whether labor migration might be in a vulnerable position and whether labor migration involves factors that can pose as risk- or protective factors for developing substance use disorder. Conclusion: This study can not confirm whether there is an increase of labor migrations in treatment for substance use disorder. A high percentage of missing and that a lot of the respondents answered “do not know” leads to an inconclusive data. Studies has shown that labor migrants are exposed to risk- and protective factors linked to mental health. This study may indicate that there is a need for more knowledge about this group in order to provide adequate treatment for substance use disorder.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.subjectArbeidsmigrasjonen_US
dc.subjectmigrasjonen_US
dc.subjectruslidelseen_US
dc.subjectrisikofaktoreren_US
dc.subjectbeskyttelsesfaktoreren_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829en_US
dc.titleArbeidsmigrasjon som risikofaktor for ruslidelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel