Å finne balansen: Sykepleieres erfaringer med og beskrivelser av pasientmedvirkning for pasienter i livets sluttfase på sykehjem

Abstract

Bakgrunn:Pasientmedvirkning er lovpålagt og kan være særlig utfordrende å praktisere overfor sårbare pasienter som er i livets sluttfase på sykehjem. I denne situasjonen har sykepleier en sentral rolle og det stilles store krav til faglig kompetanse. Studier viser at det er et gap mellom kompetansen pasientene har behov for og tjenesten sykepleierne har mulighet til å yte innenfor eksisterende rammer. Det er mangelfull kunnskap om hvordan sykepleiere legger til rette for pasientmedvirkning for pasienter som er i livets sluttfase på sykehjem.

Hensikt: Å undersøke hva slags erfaringer og beskrivelser sykepleierne har med pasientmedvirkning når pasienten er i livets sluttfase på sykehjem.

Teoretisk perspektiv: For å utdype studien er det trukket veksler på teori innen helse og empowerment. Medvirkning, anerkjennelse av pasientens kompetanse som ekspert på seg selv og maktomfordeling er viktige elementer for at sykepleier skal kunne hjelpe pasienter i livets sluttfase til å mestre og tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Pasientmedvirkning innebærer at pasienten er med i beslutningsprosesser.

Metode: Studien er utført med kvalitative dybdeintervjuer. Datamaterialet er analysert gjennom kvalitativ innholdsanalyse; koding, kategorisering, kondensering og abstrahering. Undersøkelsen har en fortolkende fenomenologisk - hermeneutisk tilnærming. Åtte sykepleiere i tre ulike sykehjem er informanter. Alle sykepleierne har erfaring med pasienter i livets sluttfase på sykehjem.

Resultater: Studiens fire hovedfunn viser: i) strukturelle systemer i avdelingen har klar betydning for hvordan sykepleier kan tilrettelegge for pasientmedvirkning, ii) god håndtering av faglige og personlige ressurser er viktig for å kunne tilrettelegge for pasientmedvirkning for pasienter med kort forventet levetid, iii) sykepleierne har en sentral rolle med hensyn til å koordinere samarbeidet mellom ulike faggrupper som er involvert i behandling av pasienter som er i livets siste fase og iv) sykepleierne har et tett samarbeid med pårørende som i seg selv er en betydelig ressurs med hensyn til pasientmedvirkning.

Konklusjon: Sykepleierne står i en faglig - etisk skvis mellom de lovpålagte kravene om rammebetingelser og de mulighetene de har innenfor sykehjemmets rammer og ressurser. Dette gjelder særlig ressurser som personalets kompetanse. Sykepleiernes ansvar for og kompetanse i lindring, etiske utfordringer og kommunikasjon er viktig for pasientmedvirkning.