Etablering av betingede forsterkere

Abstract

denne studien ble respondering under et tandemskjema med komponentene VI15 sek. og FR5 sammenlignet med et tilsvarende kjedet skjema hos åtte Wistar albino hannrotter. Hensikten var å undersøke hvilken rolle stimuli hadde i et kjedet skjema. I fase 1 var takkjede og høyre spak tilgjengelig. Alle rottene ble gradvis trent opp til å respondere på et TandVI15 sek., FR5 (tandemskjema ved variabelt intervall 15 sek. og fast ratio 5) med contingency fra VI til FR (ingen stimuli). Komponentene i tandemskjemaet og det kjedede skjemaet var VI15 range 8 (spakrtrykk) og FR5 (kjedetrekk). Deretter ble fire rotter satt på Chain VI15 sek., FR5- skjema med contingency fra VI til FR og stimulus i S1, mens de fire andre rottene ble satt på chain VI15 sek., FR5 med contingency fra VI til FR og med kun et kortstimulusblink på 1 sek. ved første respons (spaktrykk) etter et snitt på 15 sek. Forskjellen var altså lengden på stimuli. Responsraten endret seg i de ulike komponentene i det kjedede skjemaet, og det var ulike mønstre ved vedvarende og kortvarige signalstimuli. I de siste ti øktene under hvert skjema var det i gjennomsnitt mer respondering under VI i tandemskjemaet enn det kjedede skjemaet hos alle rottene. En tolkning av dette kan være at stimuli ikke fungerte som betinget forsterker. Det er uvisst om dette ville endret seg over en lengre periode. I de siste ti øktene under hvert skjema var det i gjennomsnitt mer også mer respondering under FR i tandemskjemaet enn det kjedede skjemaet for åtte av ti rotter. En tolkning av dette kan være at det kan se ut til at stimuli fungerte som diskriminative stimuli for to av dyrene, men ikke de åtte andre. Funnene tydet på manglende stimuluskontroll. Kanskje var ikke 15 økter på det kjedede skjemaet nok til at stimuluskontroll ble etablert.