Belastning, personlighet, mestring og psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelser

Abstract

Introduksjon: Det er kjent at det kan være belastende å være pårørende til mennesker med ruslidelse. Det er tidligere gjort noe norsk kvalitativ forskning på hvordan pårørende forsøker å mestre slike belastninger, derimot ingen kvantitativ forskning med fokus på pårørendes mestringsstrategier. Denne masteroppgaven gjør rede for en kvantitativ tverrsnittstudie gjennomført høsten 2014 – våren 2015. Formålet med studien var å undersøke pårørendes mestring og hvilke sammenhenger det er mellom belastning, personlighet, mestring og psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse, med Transaksjonsmodellen, Stressstrain- coping-support modellen og The cognitive activation theory of stress som teoretisk rammeverk. Metode: Pårørende informanter ble rekruttert via deres kontakt med poliklinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, et ”møteplass” tilbud for pårørende, et veiledningssenter for pårørende og via en interesseorganisasjon for rusmisbrukere og deres pårørende i Telemark. Informantene besvarte spørreskjemaene The Burden Assessment Schedule (BAS), The Brief Coping Orientation to Problems (Brief COPE), The Life Orientation Test- Revised (LOT-R), og The General Health Questionnaire 12 (GHQ-12). Videre ble det innhentet informasjon om demografi og rusrelaterte forhold knyttet til pårørendes livssituasjon. For å beskrive, sammenligne og undersøke sammenhenger mellom de ulike variabler ble univariate analyser, korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyse utført. Ikke parametriske tester ble anvendt grunnet manglende normalfordeling og relativt lite utvalg. Analysene ble utført ved SPSS versjon 22. Resultat: Studien viste at pårørende var en gruppe med store belastninger og betydelig grad av psykisk distress, hvorav 62 % hadde over caseskår for psykiske plager av klinisk betydning. Det var en signifikant positiv korrelasjon mellom belastning og psykisk distress. Pårørende brukte hovedsakelig problemfokuserte strategier for å håndtere sin situasjon, men også emosjonsfokuserte. Aksept av situasjonen var signifikant negativt korrelert med psykisk distress. Det var videre en signifikant negativ korrelasjon mellom optimistisk grunnholdning og belastning og psykisk distress, som indikerer at jo mer optimistisk jo mindre belastning og psykisk distress og vice versa. Konklusjon: Pårørende til mennesker med ruslidelse er en belastet gruppe i høyrisiko for psykiske helseplager. De bruker alle mestringsstrategier for å håndtere sin situasjon, mest problemfokuserte strategier, mens den emosjonsfokuserte strategien aksept var den sentrale for redusert psykisk distress. Optimisme viste sammenheng med både redusert belastning og redusert psykisk distress. Funnene understreker behovet for å tilby pårørende til mennesker med ruslidelser støtte, mestringstilbud og ved behov behandlingstilbud så de kan ivareta egen psykiske helse. Det er viktig at helsepersonell i alle deler av hjelpeapparatet har en forståelse av pårørendes belastende og sammensatte situasjon, og anerkjenner deres erfaringer og mestringsforsøk, bistår dem i bevisst å velge hensiktsmessige mestringsstrategier i sin situasjon og involverer dem som ønsker det i behandlingen av rusmisbruker.

Background: It is well known that family members of alcohol and drug addicts experience major burden. All previous Norwegian studies of how family members cope with their situation are qualitative, no quantitative studies has yet been conducted. This master thesis is a quantitative cross-sectional study performed from autumn 2014 – spring 2015. The aims of this study were to examine how family members cope and investigate the relationships between strain, personality, coping and mental health among family members of alcohol and drug addicts, in the framework of The transaction model, The Stress –strain –coping –support model and The cognitive activation theory of stress . Methods: All the participants were family members of alcohol and drug addicts and were recruited from polyclinics specialized in psychiatry or in abuse treatment, from a course for family members, from a guidance center for relatives, and from an interest group for addicts and their relatives in Telemark. The informants answered the questionnaires The Burden Assessment Schedule (BAS), The Brief Coping Orientation to Problems (Brief COPE), The Life Orientation Test- Revised (LOT-R), and The General Health Questionnaire 12 (GHQ-12). In addition information about demographics and their drug related life situation was collected. Univariate analyzes, correlation analyzes and regression analysis was used to describe, compare and examine the relationships between different variables. Non- parametric tests were used because of not normally distributed data and a relatively small study population. SPSS, version 22, was used for the statistical analyses. Results: The results showed that the family members had a high degree of strain and mental distress, and 62 % showed case score for clinical relevant psychological distress. Strain and psychological distress were significant positively correlated. The family members predominantly used problem focused strategies to manage their situation, but also emotion focused strategies were used. Acceptance of the situation was significant negatively correlated with psychological distress. A higher degree of optimism was negatively correlated with strain and mental distress, showing that the more optimism, the lower strain and distress, and vice versa. Conclusion: Family members of alcohol and drug addicts have a high burden and are at high risk for mental health problems. They use all the coping strategies to manage their situation, but mainly problem focused strategies, while the emotion focused strategy accept was the strategy that turned out to be important for reduced psychological distress. Optimism was related to both reduced strain and reduced distress. The main findings emphasize the needs to offer family members to addicts support, advice and guidance, coping courses, and if needed treatment, so they may increase their mental self care ability. It is important that health workers in all parts of the health system have an understanding of the family members’ difficult and stressful situation and acknowledge their experiences and coping attempts, assist them to choose the most adaptive coping strategy in their situation at the time, and involve family members in the treatment of the addict if they want to.