Pårørende - en ressurs? Refleksjoner rundt pårørende og - sykepleier relasjonen i akuttmottaket

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie om forholdet mellom sykepleier og pårørende til akutt og eller kritisk syke sett fra et sykepleieperspektiv. Empirien består av kvalitative intervjuer med seks sykepleiere på to ulike akuttmottak i Norge. Analysen er gjennomført etter inspirasjon fra Pierre Bourdieu og Kvale og Brinkmann med systematisk meningskoding, meningsfortetning og meningsfortolkning. Funnene presenteres under tre hoved overskrifter som anses som studiens hovedfunn:  Kommunikasjon som redskap for samarbeid og forståelse  Forholdet til tid  Sykepleiers refleksjon og kompetanse Oppgaven drøfter videre problemstillinger knyttet til oppgavens funn presentert under de samme overskrifter. Funnene diskuteres i lys av teori og aktuell forskning. Som tidligere forskning påpeker er sykepleiers holdninger til de pårørende sammensatt. Studiens informanter har en mening om at de pårørende i de aller fleste tilfeller tilfører noe positivt til situasjonen. Samtidig kommer det frem gjennom intervjumaterialet og gjennom eksisterende litteratur at holdningene til dette temaet er motstridende. På den ene siden uttrykker de i samsvar med fagets verdier og ideelle forestillinger pårørendes betydning og viktigheten av å involvere de pårørende i pleien. På den andre siden pekes det på situasjoner der de pårørende og deres tilstedeværelse og informasjonsbehov kan være en ekstra utfordring som sykepleier må forholde seg til. Studien indikerer at erfaring, personlig kompetanse og refleksjon bidrar til en større mestringsfølelse og kontroll og at dette kan hjelpe sykepleier til å kunne ta stilling til de pårørendes behov. Samtidig vil personlighet, personlig engasjement og faglig dyktighet fra sykepleiers side også har stor betydning. Studien indikerer at i enkelte situasjoner vil de pårørende anses som en ressurs og som et element av trygghet og en viktig informasjonskilde for sykepleier. I andre situasjoner kan den pårørende bidra til uro, stress og være forstyrrende for optimal fagutøvelse. Den hårfine balansen mellom de involverte aktørenes personlighet, engasjement, erfaring, faglige kompetanse og refleksjon, samt situasjonens alvorlighetsgrad og elementer av tid, ansvarsfordeling og tilgjengelighet kan i enkelte tilfeller gjøre at de pårørende oppleves som «krevende» samtidig som de også er en ressurs.

This master thesis is a study of the relationship between the nurse and the relatives of acutely and critically ill patients from a nursing perspective. The data consists of qualitative interviews with six nurses at two different emergency rooms in Norway. The analysis is carried out for inspiration from Pierre Bourdieu and Kvale and Brinkmann systematic meaning coding, meaning condensation and meaning interpretation. The findings have been presented under three main headings which are considered as the study's main findings: • Communication as a tool for cooperation and understanding • The relationship to time • Nursing reflection and expertise The findings are furder discussed in light of theory and current research. As previous research points out, the nurse attitudes to the relatives is compound. The study's respondents have an opinion about that the relatives in most cases adds something positive to the situation. At the same time it emerges through the interview material that attitudes to this subject are contradictory. On one hand they express relative's significance and the importance of involving family members in care. On the other hand, it is pointed out situations where the relatives and their presence and information needs can be an additional challenge that nurses have to deal with. The study indicates that experience, personal skills and reflection contributes to a greater sense of empowerment and control, and that this may help the nurse to be able to assess the family's needs. Meanwhile, personality, personal commitment and professional excellence of nurse's side also has great significance. The study indicates that in some situations the relatives is considered as a resource and as an element of security and an important source of information for nurses. In other situations, the family members contribute to anxiety, stress and can be disruptive for optimal professional practice. The subtle balance between the involved actors' personality, commitment, experience, professional skills and reflection, as well as situation severity and elements of time, responsibilities and availability may in some cases make the relatives perceived as "challenging" while they also are a resource.