Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLeegaard, Marit
dc.contributor.authorSvinndal, Kirsti Gullhav
dc.date.accessioned2015-09-25T06:42:41Z
dc.date.available2015-09-25T06:42:41Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/2716
dc.descriptionMaster i klinisk sykepleievitenskapen_US
dc.description.abstractTittel: Hvordan vurderer sykepleier smerter hos personer med demens bosatt i bofellesskap, og hvilke faktorer påvirker vurderingen? Hensikt: Målet for studien er å gi innsikt i hvordan sykepleier går fram i sitt arbeide med å kartlegge og vurdere smerter hos personer med demens bosatt i bofellesskap, og hva som påvirker den enkeltes sykepleiers vurdering. Studien setter også søkelyset på kunnskap og kompetanse innenfor smertevurdering av personer med demens. Teoretisk forankring: Smerteteori rettet mot gruppen eldre og eldre personer med demens er tatt med i teoridelen. Tidligere kvalitativ forskning er tatt med for å understreke omfanget av underdiagnostisering av smerter hos denne gruppen. Flere forskningsstudier har benyttet seg av kombinerte metoder, men det finnes relativt få studier med ren kvalitativ forskning på dette tema. Mange av forskningsstudiene er fra sykehjem i inn og utland. Bemanning kan være forskjellig fra sykehjem til bofellesskap, men studiene har likevel overføringsverdi. Metode: Studien gjør bruk av kvalitativ metode med fokus på sykepleiernes egne erfaringer (Malterud, 2003). Den har et deskriptivt design som innebærer en beskrivelse av virkeligheten slik den oppleves (Polit & Beck, 2012; Sandelowski, 2000). Utvalget er strategisk sammensatt, og fem informanter ble rekrutert ved henvendelser til avdelingsledere i utvalgte bofellesskap i forskjellige regioner i Norge. Funn: Smertevurdering er utfordrende og vanskelig for denne pasientgruppen. Forskjellige smertetegn ble trukket fram: Uro og endret bevegelsesmønster, økende stivhet i kroppen, irritasjon, aggresjon, nedsatt matlyst og endret søvnmønster. Ansiktsuttrykk, grimaser eller blekhet, ble også benyttet som grunnlag for vurdering. Å kjenne pasienten og at sykepleier har god erfaring ble trukket fram som de viktigste faktorene i smertevurdering. Manglende fagutvikling og opplæring om smerter hos personer med demens ble nevnt som forhold som var til hinder som en god smertevurdering. Konklusjon: Sykepleierne vurder ofte smerter på bakgrunn av endring i atferd og ansiktsuttrykk. De mest betydningsfulle faktorer sykepleierne fremhever og som kan medvirke til en god vurdering er å kjenne pasienten, ha en tett relasjon og samarbeide med beboeren gjennom daglige aktiviteter. Sykepleiers erfaring blir også fremhevet som en styrke for å kunne oppdage smerter hos beboer. Det framkommer at sykepleierne ikke fokuserer på type eller grad av demens i en smertevurdering. Bruk av systematisk kartleggingsverktøy er fraværende i praksis.en_US
dc.description.abstractTitle: How do nurses assess pain in people with dementia living in community dwellings, and which factors affect the assessment? Purpose: Comprehension and insight into how nurses proceed in their work assessing pain in people with dementia living in community dwellings, and what affects the assessment. The study will also focus on knowledge within pain assessment of people with dementia. Theory: Pain theory especially directed towards old people with dementia. Past qualitative pain prevalence research is included to emphasize the extent of undetected and ineffectively assessed pain in this group of people. Past studies have taken advantage of combined methods, but unfortunately there are few studies featuring qualitative research on this subject. A major part of the scientific research is carried out in nursing homes domestic and abroad. The number of nurses and staff could vary from nursing homes to community dwellings, but the studies can still be compared and are included in the theoretical framework. Method: A qualitative study with a descriptive design focusing on the nurses’ own experiences regarding pain assessment (Polit & Beck, 2012; Malterud, 2003; Sandelowski, 2000). Individual interviews were conducted with 5 nurses working in different community dwellings across regions of Norway . Results: Pain assessment is challenging and difficult for this group of patients and possible pain indicators were highlighted: Problems with behavior, mobility, agitation, aggression, sleep pattern and reduced appetite. Facial expression like grimaces and paleness were part of the pain indicators mentioned by the nurses. Knowing the patient and recognizing that the nurse has a lot of experience were considered to be the most important promising factors in assessing pain. Obstacles included lacking knowledge and training. Conclusion: The nurses often assess pain on the basis of a changing behavior and facial expression. The most important factor that the nurses emphasize and that can contribute to a good assessment is knowing the patient and close relationship with the patient through daily activities. A nurse’s own experience is also emphasized as an important asset in detecting pain in a patient with dementia. However, the nurses do not focus on the type or progression of dementia in a pain assessment, and there are no systematic use of tools for pain assessment. Key Words:en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershusen_US
dc.subjectDemensen_US
dc.subjectsmerteen_US
dc.subjectvurderingen_US
dc.subjectkartleggingen_US
dc.subjecteldreen_US
dc.subjectbofellesskapen_US
dc.subjectkunnskapen_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808en_US
dc.titleHvordan vurderer sykepleier smerter hos personer med demens bosatt i bofellesskap, og hvilke faktorer påvirker vurderingen?en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel