Pasienters opplevelser ved tvangsinnleggelse -En kvalitativ undersøkelse av pasienters opplevelser ved tvangsinnleggelse til tvungent psykisk helsevern

Abstract

BAKGRUNN: Tvangsinnleggelse etter behandlingskriteriet i Psykisk helsevernloven er en stor inngripen i pasienters autonomi. I litteraturen beskriver mange pasienter tvangsinnleggelse som belastende og krenkende, og opplever dårlige relasjoner til helsepersonell, samtidig som anerkjennelse beskrives som sentralt i en bedringsprosess. Få kvalitative studier omhandler pasienters opplevelse av tvangsinnleggelsen, med vekt på relasjoner. METODE: Semistrukturert, kvalitativt forskningsintervju av fem tvangsinnlagte pasienter ved en døgnavdeling, med spørsmål om innleggelsesprosess, relasjoner til helsepersonell og motivasjon til å oppsøke behandling. Systematisk tekstkondensering identifiserte fem relevante tema; tvangsinnleggelse, tvangsmedisinering, relasjoner, bedring og frivillig tilbud. RESULTAT: Pasientene opplevde krenkelser ved selve innleggelsen og under oppholdet, særlig ved å bli innlagt uten forståelig grunn, og å bli tvangsmedisinert. Flere hadde opplevelsen av krenkende og nedlatende holdninger, spesielt fra ufaglært miljøpersonell. Erfarent miljøpersonell ble oppfattet mer støttende etter akuttfasen. Motivasjon til senere behandling så ut til å ha sammenheng med opplevd krenkelse under oppholdet. KONKLUSJON: Pasientenes opplevelser av intensiteten i krenkelsene syntes å redusere viljen til å søke hjelp ved senere sykdomsforverring. Nye tvangsinnleggelser kunne muligens vært unngått ved tidligere hjelpsøking og kontakt med helsevesenet. Økt oppmerksomhet bør vies pasientenes krenkbarhet og behov for anerkjennelse, særlig i de mest utfordrende situasjonene som tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering, men også i daglig miljøterapi. Dette gjelder både videre forskning og holdningsskapende arbeid.

BACKGROUND: Involuntary admission by the treatment criterion of the Norwegian Mental Health Act, represents a major impact on the patients' autonomy. In reviewed litteraure and research, many patients describe the admission as humiliating and stressful, and often lacking therapeutic relationships with staff. Still, research litterature considers therapeutic relationship important in treatment of psychosis. Few qualitative studies have yet focused on the experience of involuntary admission, and the therapeutic relations. METHODS: Semi-structurend, qualitative research interview with 5 involuntarily admitted patients, regarding the admission process, therapeutic relations and further motivation to seek treatment. Systematic text condensation identified 5 themes; Admission process, involuntary medication, relations to staff, improvement process and voluntary treatment. RESULTS: The patients had percieved both admission and treatment as humiliating, mostly being admitted without an understandable reason, being secluded and involuntarily medicated. Several patients percieved attitudes from staff as both humiliating and condescending, especially from the less trained or experienced. On a later stage, more supporting attitudes were experienced from trained staff. Experiences of humiliation seemingly afflicted motivation to further treatment. CONCLUSION: Experiences of humiliation from staff may have afflicted motivation to seek further treatment. This may lead to unnescessary involuntary admissions instead of voluntarily treatment. Further clinical attention and research should be directed towards patients' increased experience of humiliation and need for recognition, especially during the most vulnerable situations such as involuntarily admission and medication, but also in daily interaction with staff.