| dc.description.abstract | Bakgrunn: Medvirkning anses grunnleggende viktig for pasientenes selvrespekt og følelse av kontroll. Medvirkning berører etiske aspekter innen helseprofesjonene, som også påvirkes av samfunnets holdninger om hvorvidt eldre er å anse som byrde eller ressurs. Eventuelle negative holdninger kan medføre at eldres ressurser og evne til medvirkning ses bort fra. Det meste av eksisterende forskning rettes mot fysisk miljø og ikke mot samfunnsmessige faktorer som påvirker eldres medvirkningsmuligheter.
Hensikt: Hensikten er å undersøke og beskrive eldre menneskers opplevelse av pasientmedvirkning og betydningen av dette, samt de samfunnsmessige årsaker som fremmer eller hemmer medvirkning.
Teoretisk forankring: For økte medvirkningsmuligheter er salutogenese og empowerment-perspektivets prinsipper viktige elementer.
Metode: Kvalitativ metode, og ni semi-strukturerte intervjuer er utført. Frivillige, 67 år, eller eldre, som ikke er sterkt demente eller deprimerte er inkludert. Utgangspunktet for analysearbeidet er Malteruds metode for systematisk tekstkondensering.
Resultater: Forskningspersonene definerer medvirkning som deltakelse og samarbeid. Autonomi og informasjon har betydning for egenverd og medvirkning. Medvirkning innebærer mestring og anerkjennelse via bruk av egne ressurser, eie relevante og nyttige kunnskaper, ha tillit til helsepersonellets kompetanse, bli tatt på alvor av helsepersonellet, samt oppleve tilhørighet og bekreftelse fra omgivelsene. Miljøet beskrives som demokratisk, fritt og trygt. Tillitsbrudd hva angår informasjon og kontinuitet oppfattes problematisk.
Konklusjon: Medvirkning defineres som deltakelse og samarbeid. Autonomi og informasjon er av betydning for egenverd og medvirkning. Med en delvis medvirkningsgrad avhenger medvirkningsmulighetene av mestring på bakgrunn av anerkjennelse fra omgivelsene; samfunnsholdninger, helsepolitikk, helsepersonell- og helsevesenets begrepsforståelse og faglige tilnærming | en_US |
