Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGroven, Karen Synne
dc.contributor.authorArfa, Shahrzad
dc.date.accessioned2014-04-24T12:04:26Z
dc.date.available2014-04-24T12:04:26Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/2015
dc.descriptionMaster i rehabilitering og habiliteringen_US
dc.description.abstractBakgrunn: Omfanget av overvekt og fedme øker så sterkt at Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler det som en global epidemi. Overvekt og fedme øker sterkt i de fleste aldersgrupper også i den norske befolkningen. Andelen barn med overvekt og fedme har økt fra 16 til 19 prosent i perioden 2008 – 2010 for begge kjønn samlet sett. Det finnes også lite empirisk forskning på forebyggende og behandlende tiltak som tilbys norske barn. Problemstilling: - Hvordan erfarer foreldre det å være med på et helsefaglig behandlingsopplegg som har som mål å endre familiens mat- og aktivitets vaner generelt, og barnets spesielt? Metode: Oppgaven har en kvalitativ metodisk tilnærming med innsamling av kvalitative data ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med mødrene til fem overvektige barn. Teoretisk forankring: Studien bygger på et empowerment-perspektiv og dets positive syn på mennesket som et aktivt og handlende subjekt som vil og kan sitt eget beste hvis forholdene tilrettelegges for det. Resultater: Studien viser at mødrene erfarte det å få beskjed om sine barns overvekt av helsepersonell veldig ulikt. Det mødrene hadde felles var en sårbarhet knyttet til det å ha overvektige barn. Mødrene opplevde å bli fordømt av andre for barnets vektproblem. De klandret seg selv for sine barns vektproblem og opplevde at de ikke hadde oppfylt sitt ansvar som foreldre. Mødrene opplevde også det å være med på samtalene med helsepersonell veldig ulikt. Det som var felles var at alle var opptatt av måten de ble behandlet på av helsepersonell i samtalen. Helsepersonellets evne til å vise interesse, medfølelse og respekt under samtalen ble ansett som viktig av mødrene. Mødrene opplevde at en ikke-dømmende tilnærming fra helsepersonellet hadde betydning for at de lett kunne snakke om familiens mat- og aktivitetsvaner. Studien viser også at mødrene syntes det var utfordrende å endre sine barns matvaner, og at de iblant var ambivalente når det gjaldt å motstå barnas ønsker. I tillegg viser resultatene hvor fornøyde mødrene var med aktivitetsgruppetilbudet. De beskrev det å være aktive sammen med sine barn i fellesskap med andre som en ny opplevelse. Videre forskning er viktig for å belyse foreldres erfaringer og utvikle metoder for å forbedre arbeidet med behandling av overvektige barn. Nøkkelord: Foreldre, helsepersonell, overvektige barn, mat- og aktivitetsvanernob
dc.description.abstractBackground: The extent of overweight and obesity is increasing so much that the World Health Organization (WHO) mentions it as a global epidemic. Overweight and obesity are growing strongly in most age groups also in the Norwegian population. The proportion of children with overweight and obesity has increased from 16 to 19 per cent in the period 2008 –2010 for both sexes as a whole. And there is little research on preventive and therapeutic measures which offers to Norwegian children. Problem: - How do parents experience being part of a health treatment program which aims to change the family's food and activity habits in general and children in particular? Method: The thesis is a qualitative methodological approach with collecting qualitative data using semi-structured interviews with mothers of five overweight children. Theory: The study is based on an empowerment-perspective and its positive view of man as an active and acting subject who will know their own good if conditions adapted to it. Results: The study shows that mothers experienced it to be notified of their child's obesity by health care workers very differently. What mothers had in common was a vulnerability associated with having obese children. The mothers experienced being condemned by others for the child's weight problem. They blamed themselves for their child's weight problem and felt that they had not fulfilled their responsibilities as parents. The mothers experienced conversations with health care workers very differently. What was common was that everyone was concerned with the way they were treated by health care workers in the conversation. Of health care worker's ability to show interest, compassion and respect during the conversation was considered important by the mothers. The mothers felt that a non-judgmental approach from health care workers was important that they could easily talk about family's food and activity habits. The study also shows that mothers found it challenging to change their children's eating habits and was ambivalent to resist their children's wishes. In addition, the results show how satisfied mothers were with the offer of activity group. They found it to be active with their children in community with others as a new experience. Further research is essential to elucidate parents' experiences and develop methods to improve the work of the treatment of obese children. Keyword: Parents, health care workers, overweight children, food and activity habitsen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for helsefagen_US
dc.subjectOvervekten_US
dc.subjectFedmeen_US
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectBehandlingen_US
dc.subjectHelsepersonellen_US
dc.subjectForeldreen_US
dc.subjectMatvaneren_US
dc.subjectAktivitetsvaneren_US
dc.subjectKostholden_US
dc.subjectLivsstilsendringen_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Ernæring: 811en_US
dc.titleForeldres erfaringer med å delta i et tverrfaglig helseopplegg for behandling av deres overvektige barn : en kvalitativ studieen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel