Livet to år etter multitraume : erfaringer, utfordringer og anbefalinger

Abstract

Bakgrunn: I tråd med at stadig flere overlever alvorlige traumer, har man hos pasientgruppen multitraumatiserte fått et større fokus på rehabilitering og funksjon. Det har vært økt oppmerksomhet rundt konseptet livskvalitet, som en mulig måte å fastslå utfallet etter traume. Forskning på utfall hos pasientgruppen multitraumatiserte, kjennetegnes av å være målt kvantitativt ved hjelp av diverse livskvalitetsmåleinstrumenter. Forskere på feltet påpeker vanskelighetene med å sammenligne resultatene, og begrunner dette med en utstrakt bruk av ulike måleverktøy. Det er også reist spørsmål rundt hvorvidt disse generiske måleverktøyene som benyttes er sensitive nok. Hensikten med denne studien har vært å finne ut hva de multitraumatiserte pasientene ved hjelp av egne ord vektlegger av erfaringer, utfordringer og anbefalinger om livet og rehabiliteringen to år etter skade, og på hvilken måte mestringsaspektet kommer frem. Forskningsspørsmål: 1) Hvilke ressurser legger multitraumatiserte pasienter vekt på som viktige for å mestre hverdagen og ha et godt liv to år etter skade? 2) Hvilke utfordringer møter de, og på hvilken måte kommer mestringsaspektet inn i svarene som er gitt? 3) Ut i fra egen erfaring, hva mener de det bør legges vekt på ved rehabilitering etter ulykker? 4) Har alder og kjønn noe å si for hva de erfarer knyttet til ressurser og utfordringer, og hva de mener det bør legges vekt på ved rehabiliteringen etter ulykker? Metode: Utvalget bestod av 101 multitraumatiserte pasienter som to år etter skade har svart på tre åpne spørsmål. Det er gjort en kvalitativ innholdsanalyse av materialet. Resultater: Studien viser at ressurser som i størst grad blir vektlagt som viktige for å ha et godt liv etter skade er sosialt nettverk, hjelpen fra helseapparatet og aspekter ved egen personlighet. Tilbake i hverdagen viser de største utfordringene seg å være relatert til aspekter ved den fysiske kroppen, psyken, den sosiale rollen, det å komme tilbake i jobb eller skole, aksept av situasjonen og det mer overordnede ved å komme tilbake til dagliglivet. Når det gjelder anbefalinger for hva som bør vektlegges ved rehabilitering etter ulykker, var det stor enighet blant respondentene om at forbedringspotensialet ligger på psykisk og individuell oppfølging og riktig og god informasjon. Gjennomgående for respondentene er at de later til å mestre utfordringene ved hjelp av en resilient mestringsstil. Analysen av hva som blir vektlagt ut i fra kjønn og alder har bidratt til å belyse de øvrige resultatene. Diskusjon: Nye perspektiver på utfall fremkommet i denne studien, bidrar til en økt forståelse og et nyansert bilde på multitraumatiserte pasienters liv etter skade. Funnene tyder på at det er behov for flere kvalitative studier som ser på utfall etter multitraume, noe som igjen kunne resultert i et mer sensitivt verktøy for å evaluere utfall hos denne pasientgruppen.

Background: As the number of individuals surviving serious trauma has increased, a greater emphasis has been placed on rehabilitation and functional outcome. The concept of quality of life has gained more attention as a possible way to determine the outcome of trauma patients. The majority of research into quality of life has used quantitative methods, including various rating scales and questionnaires. However, some researchers highlight the difficulty of comparing results due to the wide range of measurement tools utilized. The question has also been raised as to whether these generic outcome measurements are sufficiently sensitive. The purpose of this study has been to gain knowledge of what experiences, challenges and recommendations to which a group of patients with multiple traumas give emphasis, and how they are coping, living with their injuries, two years after injury. Research questions: 1) What tools and resources do patients value as important, in order to live a good life with multiple traumas, two years after injury? 2) What challenges do they face, and how are they coping, living with their injuries? 3) Based on their experience, what are their recommendations regarding rehabilitation after injury? 4) Does age and gender have any significance with regards to their experiences, challenges, and recommendations? Method: 101 multi-traumatized patients answered tree open questions two years after injury. The material has been analyzed using qualitative content analysis. Results: This study shows that resources emphasized as important in order to have a good life after injury include social support, support from health care providers and individual personality. In addition to the general difficulty of returning to everyday life, the patients claim that their biggest challenges relate to aspects of the physical body, mental health, the social role, returning to work or school, as well as acceptance of the new situation. There is a general agreement among the respondents that there is room for improvement when it comes to providing better mental health support, individual follow-up and providing the necessary information. The study shows that the respondents mainly seem to be characterized by resilient traits. Analyzing the age and gender of the respondents contributed to a better general understanding of the results. Discussion: New perspectives on outcomes after multiple trauma obtained in this study contributes to an increased and nuanced understanding of their life after injury. The findings suggests the need for more qualitative research, which could lead to a more sensitive measurement tool for evaluating outcome within this group of patients.