Med rus – uten ord? : en norsk studie av aleksitymi blant rusavhengige i behandling

Abstract

Formålet med studien var å kartlegge aleksitymi blant rusavhengige i behandling og å se aleksitymi i sammenheng med rushistorie og psykisk helsesituasjon. 106 pasienter i rusbehandling i Tyrilistiftelsen deltok. Tre standardiserte måleverktøy ble brukt i datainnsamlingen: Toronto Alexithymia Scale (TAS) 20 ble brukt for å måle aleksitymi, og Hopkins Symptom Checklist (SCL) 10 og General Health Questionnaire (GHQ) 12 for å måle psykisk belastning. Resultatene viste høy forekomst av aleksitymi, høy skår for psykisk belastning og signifikant korrelasjon mellom de to. Dette samsvarer med internasjonal forskning. Det var i tillegg signifikant korrelasjon mellom graden av aleksitymi og tid på behandlingssted. Utvalget av pasienter som hadde vært på behandlingsstedet i 3 måneder eller mindre hadde vesentlig høyere aleksitymiskår enn resten av utvalget. Mer forskning trengs for å kunne si noe om dette skyldes at de med høyest aleksitymi faller fra, eller om det er fordi graden av aleksitymi synker over tid i behandling. Det konkluderes med at aleksitymi er et relevant og anvendbart begrep i rusavhengighetsbehandling og at videre forskning på sammenhengen mellom aleksitymi og rusavhengighet er nødvendig for fag- og praksisfeltet.

The project’s aim was to investigate alexithymia among those receiving in-patient treatment for substance abuse, and to study the relationship between alexithymia and patients’ substance use history and mental health. The study involved 106 in-patients from several centres run by the Tyrili Foundation in Norway. Several established survey tools were combined to gather data: the standardised self-reporting Toronto Alexithymia Scale (TAS) 20 was used to measure alexithymia, and the Hopkins Symptom Checklist (SCL) 20 and General Health Questionnaire (GHQ) 12 measured respondents’ mental health situation. The results reveal a high incidence of alexithymia, high scores for negative mental health and a significant correlation between these two issues. These findings are in-line with international studies. The results also show a significant correlation between patients’ degree of alexithymia and how long they have been undergoing treatment at their current facility. Those who had been in treatment for three months or less had significantly higher alexithymia scores than the rest of the group. Further research is needed to establish if this is because those with alexithymia tend to drop out of treatment earlier, or if alexithymia tends to be reduced over time in treatment. This study concludes that alexithymia is a relevant and useful condition to consider in substance abuse treatment, and that further research on alexithymia and substance abuse is necessary to improve the academic knowledge base and practice in this field.