Mater semper certa est? Hvem som er mor er alltid sikkert? En diskursanalyse som omhandler hva vi i dag forstår som foreldreskap, og om hvordan forståelsene utfordres, i møte med moderne reproduksjonsteknologi.

Abstract

Bakgrunn: Temaet for masteroppgaven er knyttet til dagens regulering av egg- og sæddonasjon. I Norge er sæddonasjon en del av det offentlige medisinske behandlingstilbudet mens eggdonasjon er forbudt. Det er en pågående debatt i Norge om hvorvidt eggdonasjon kan tillates.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke språkbruk og forståelser i debatten om eggdonasjon, for å løfte frem hvordan det trekkes på ulike perspektiver på kjønn og likestilling i argumentasjonen. Studien søker på denne måten å gjøre bakenforliggende og implisitte forståelser på dette feltet eksplisitt. Det som fremstilles som naturlig, selvfølgelig eller etisk riktig er tett forankret til diskurs og politikk.

Metodisk-teoretisk tilnærming: I denne studien legges en sosialkonstruktivistisk forståelse av kunnskap, viten og sannhet til grunn. Sosial konstruktivisme innebærer en kritisk innstilling til naturlig og objektiv viten. Ved hjelp av en diskursanalytisk tilnærming har jeg analysert tre offentlige tekster som omhandler reguleringen av egg- og sæddonasjon. Jeg har analysert frem diskurser og det jeg forstår som diskursive kamper i debatten om eggdonasjon.

Resultater: I møte med eggdonasjon, som representerer en form for moderne reproduksjonsteknologi, utfordres vår forståelse av morskap i dagens norske kontekst. I debatten om eggdonasjon brukes diskursive forståelser av likestilling og empowerment som argumentasjon for å tillate eggdonasjon. Likestilling mellom kvinner og menn er et politisk ideal i dagens norske kontekst. Debatten om eggdonasjon viser at det er en pågående diskursiv kamp hvor det forhandles om hvordan morskap kan forstås.