En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

Abstract

Konseptet betinget forsterkning har en viktig plass i systematiske teorier om atferd. I en atferdsanalytisk tradisjon kan betingede forsterkere defineres som stimuli med ervervet forsterkende effekt gjennom sin korrelasjon med ubetingede eller primære forsterkere. Innledningsvis vil det redegjøres for kompleksiteten ved etablering og studering av betinget forsterkning. Prosedyrer for betinging samt empiriske studier som støtter de ulike prosedyrene gjennomgås og drøftes. Det har vært enighet om at betingede forsterkere kan etableres gjennom prosedyrer som springer ut fra både klassisk og operant betinging men manglende systematikk i empiriske studier har gjort det vanskelig å avgjøre hva som er den mest effektive metoden. Mange av operasjonene i disse prosedyrene kan plasseres innenfor begge paradigmene og gjør det vanskelig å skille dem i praksis. Det er allikevel av interesse, ikke minst fordi man i noen tilfeller ikke lykkes i å etablere viktige sosiale stimuli som ros og smil som betingede forsterkere. Det er av flere argumentert for at etablering av sosiale stimuli som betingede forsterkere vil være en forutsetning for etablering av felles oppmerksomhetsferdigheter. Det antydes videre at dette mest effektivt kan gjøres med en operant betingingsprosedyre, ved å etablere nøytrale stimuli som diskriminative stimuli.