”De har erfaring med hva som hjelper” : en kvalitativ undersøkelse om medarbeidere med brukererfaring i psykisk helsearbeid

Abstract

Bakgrunn Medarbeidere med brukererfaring er som fenomen av nyere dato i klinisk psykisk helsearbeid i Norge. Det er lite beskrevet i norsk forskningslitteratur og i beskjeden grad knyttet opp mot teori. Fenomenet beskrives å kunne bidra til å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget i fagfeltet ved å bringe inn erfaringsperspektivet. Formål Undersøkelsen tar sikte på å bidra til utvidet kunnskap om fenomenet medarbeidere med brukererfaring, og samspillet mellom brukere og medarbeidere med brukererfaring. Vi har ved hjelp av teori, vår kliniske erfaring og andres funn ønsket å belyse funnene i vår undersøkelse. Metode Som del av vår masteroppgave i psykisk helsearbeid har vi gjennomført en kvalitativ studie med intervju av syv informanter i klinisk psykisk helsearbeid hvor informantene er kollegaer av ansatte med egen brukererfaring. Det er benyttet en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i undersøkelsen, med vekt på fortolkning. Resultat Et nytt funn i undersøkelsen beskrives som viljen og evnen hos medarbeidere med brukererfaringer til å fasilitere endringer hos brukere. De beskrives å formidle mer utfordrende og tydeligere uttalte forventninger enn sine kollegaer. Informantene beskriver fenomenet som en stor potensiell ressurs, men peker også på nødvendigheten av ydmykhet i formidlingen av den egne erfaringskompetansen. Den individuelle erfaringen er nettopp individuell, og ikke nødvendigvis generell. Øvrige funn som fremkommer i undersøkelsen sammenfaller i stor grad med tidligere forskning. Betydningen av håp og funksjonen som rollemodell står sentralt. Utfordringer ved rollen knyttes til rolleavklaring og forberedelser på tjenestestedet. Nødvendigheten av et refleksivt forhold til egen forhistorie og fungering understrekes av informantene. Konklusjon Det trengs videre forskning på mer detaljerte forhold knyttet til fenomenet, samt effektforskning. Det er også behov for å utvikle en teoretisk forankret kunnskapsbase hvor fenomenet inngår.

Background Peer providers are former mental health users that have taken on a role as a professional mental health provider. Despite extensive research in the USA, the United Kingdom, and Australia, there is relatively little research about peer providers in the mental health field in Norway. This lack of Norwegian specific research can mainly be accredited to the youth of the phenomenon. According to the Norwegian Health Department, peer providers are a way to expand and strengthen the mental health field by contributing a practical, experience based perspective. This study is qualitative research of peer providers and their contribution in mental health services. Aims This study endeavours to describe the benefits and drawbacks of working with peer providers through seven in-depth interviews with mental health employees that work with peer providers. This study contributes more specific knowledge for the Norwegian healthcare system. These findings are then theoretically examined to expand understanding of this new field. The interviews took place in clinical practise in mental health service. Method The study is based on a qualitative research method which exerts phenomenology and hermeneutical philosophy of science. Meaning condensation was used as an analytical method. Results Peer providers bring a new perspective based on personal experience that challenges the users through a direct approach, and encourages the users by disclosing personal experiences. The role shows a difficult balance by sharing personal experiences and being a professional helper. Success of peer providers is dependant on preparation before hiring and having a clearly defined role. Peer providers must be aware that their personal experience and solutions can not necessarily be transferred and generalized to others. Colleagues describe peer providers as a significant potential resource but they point to six circumstances necessary to optimize peer providers. Overall, the results of this study correspond to the international studies of peer providers as a role model and recovery promoter that gives hope to those partaking of mental health services. Conclusion Further research is required on more detailed aspects of the phenomenon and also impact research. There is a requirement to develop a theoretically grounded knowledge base in which the phenomenon is involved. The experience of the peer provider itself is not enough on its own.