En kvalitativ studie : sykepleieres tanker og refleksjoner om motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet hos beboere på sykehjem

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Fysisk inaktivitet hos eldre mennesker er et økende problem som øker i Norge. Å leve med funksjonssvikt eller funksjonsnedsettelse er krevende, og brukerne må forholde seg til rehabilitering eller behandling. Mange sykehjemsbrukere klarer ikke dette på egen hånd, og kan sykepleierne motivere brukerne slik at troen på å klare egenomsorgen styrkes? Studiens hensikt var å beskrive sykepleieres tanker og refleksjoner om hvordan de kan motivere og tilrettelegge for fysisk aktivitet hos sykehjemsbeboere slik at de oppnår tilfredsstillende egenomsorg i dagliglivet. Jeg ønsket å fokusere på hvordan sykepleiere motiverte brukerne til å delta i fysisk aktivitet, samt hvilke tiltak og forutsetninger som måtte være til stede for at sykepleierne skulle kunne stimulere brukerne til motivasjon. Metode: Dette er en kvalitativ studie med forskningsintervjumetoden. Det er gjennomført 6 individuelle intervjuer med sykepleiere som arbeider i undervisnings- og vanlige sykehjem. De individuelle intervjuene ble analysert og transkribert ved hjelp av en fenomenologisk analysemetodikk som beskrevet av Malterud. Funnene ble diskutert i forhold til studiens teori og aktuell tidligere forskning. Resultat: Funnene tilsa at sykepleierne iverksatte mange motiverende handlinger, selv om brukeres motivasjon for fysisk aktivitet var lav. De var engasjerte og hadde interesse for å motivere brukere med funksjonssvikt. Sykepleierne hadde behov for å danne seg et bilde av hvor motiverte brukerne med funksjonsnedsettelse var for å gjøre endringer i sin situasjon. Det gjorde de ved å kartlegge brukernes og sosiale ressurser. Videre vektla de å motivere og handle på en slik måte at det styrket brukernes tro på at det var mulig å klare egenomsorg. Funnene viste at sykepleierne etablerte gode relasjoner med brukerne og deres pårørende, samarbeidet i tverrfaglige team, samt stimulere brukerne til medbestemmelse og deltakelse i stellesituasjoner, måltider og motiverende samtaler. Sykepleierne hadde god kompetanse og lang erfaring med brukere med funksjonssvikt. Det kan være viktige faktorer dersom de stimulerer til motivasjon, men for å få utnyttet sin kompetanse var det også av betydning at det var tilrettelagt og planlagt for dette på arbeidsplassen. Når motivasjonssituasjonene ble utfordrende følte sykepleierne av og til at de kom til kort. Det kan skyldes at sykepleierne manglet verktøy, kunnskap eller ikke hadde fått tilstrekkelig tid i sin arbeidsdag. Konklusjon: Sykepleiere er hovedpersoner i motivasjonsarbeidet i sykehjem. De er engasjerte og interesserte i brukere med funksjonssvikt og fokuserer på mange tiltak som kan fremme motivasjon. For å mestre de utfordrende situasjonene trenger sykepleiere kunnskaper i motivasjonsarbeid, kommunikasjonsteknikker og samarbeid med pårørende og andre yrkesgrupper. Søkeord: fysisk aktivitet, motivasjon, sykehjem, eldre voksne, geriatrisk sykepleie.

Background and Purpose: Physical inactivity among elderly people is a growing problem in Norway. Living with impairment or disability is challenging, and users have to adhere to rehabilitation or treatment. Many nursing home users cannot do this on their own. Are nurses able to motivate them so that to strengthen their belief to manage their own care? The purpose of this study was to describe the nurses' thoughts and ideas about how to motivate and facilitate physical activity in nursing home users so that they were able to take care of themselves in everyday life. I wanted to focus on how the nurses motivated users to participate in physical activity, as well as on the activities and conditions that were necessary for the nurses to be able to encourage motivation in their users. Methods: This is a qualitative study based on the interview method. Six individual interviews with nurses working in model and ordinary nursing homes were conducted. The individual interviews were analyzed and transcribed with the help of phenomenological analysis as described by Malterud. The results were discussed in relation to the study's theory and previous research. Results: The results indicated that the nurses had initiated many motivating actions, even if the users' motivation for physical activity was low. They were active and interested in motivating the users with disabilities. The nurses needed to get a clear picture of how motivated the users with disabilities were to make changes in their own situation. They did this by mapping the users and social resources. Later they put effort into motivating and acting in such a way as to enhance the users’ beliefs that it was possible to manage their own self-care. The results showed that they had established good relationships with the users and their families, working in interdisciplinary teams, encouraging co-determination and participation in care situations, meals and motivational talks. The nurses were competent and had a lot of experience with users with disabilities. These can be important factors if they stimulate motivation, but to make use of their skills it was also important that they were able to do that at their working place. When motivation situations were challenging, the nurses sometimes felt that they were about to give up. The reason for this may be that the nurses lacked tools, knowledge, or didn’t have enough time during their working day. Conclusion: Nurses are the main characters in motivational work in nursing homes. They are active and interested in users with disabilities and focus on many activities that can promote motivation. Coping with challenging situations requires knowledge of how to stimulate motivation, communication techniques and collaboration with families and other professionals. Keywords: physical activity, motivation, nursing home, elderly people, geriatric nursing.