dc.contributor.author | Tessem, Siri | en_US |
dc.contributor.author | Hagstrøm, Nora | en_US |
dc.date.accessioned | 2013-03-22T08:39:02Z | |
dc.date.available | 2013-03-22T08:39:02Z | |
dc.date.issued | 2012 | en_US |
dc.identifier.citation | Tessem, S., Hagstrøm, N. (2012). Gangfunksjon etter hjerneslag : er hastighet og symmetri relevante mål for opptreningen? Fysioterapeuten, 79(2), 24-28 | en_US |
dc.identifier.issn | 0016-3384 | en_US |
dc.identifier.other | FRIDAID 927723 | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/1412 | |
dc.description.abstract | Innledning: De fleste personer som rammes av hjerneslag får problemer med gangfunksjonen
i større eller mindre grad. Selvstendig gangfunksjon er nært knyttet til aktivitet og
deltakelse på de fleste samfunnsområder, og er en viktig målsetning for personer som er
rammet av slag.
n Hoveddel: Artikkelen presenterer kunnskap fra vitenskapelige studier, og spørsmålet som
stilles er hvorvidt økt symmetri og økt hastighet under gange er relevante mål for fysioterapi.
Personer med slag i kronisk stadium (minimum 6 måneder etter slaget), går saktere
enn friske og bruker opp til 1.5-2 ganger så mye energi ved samme ganghastighet. En
langsom gange, i betydningen mindre automatisert, kan medvirke til at energikravet øker.
Økt hastighet kan gi en mer energieffektiv gange gjennom en bedre motorisk koordinering
av underekstremitene. Det er påvist positive effekter på økning av ganghastighet gjennom
gangrelatert utholdenhetstrening og høyintensiv funksjonell styrketrening. Derimot er det
mangelfull dokumentasjon på at styrke- og gangrelatert trening fører til varig økt symmetri
mellom affisert og ikke affisert underekstremitet.
n Avslutning: Økt ganghastighet alene er ikke tilstrekkelig for å oppnå større samfunnsmessig
deltakelse. Det viktigste er ikke nødvendigvis å kunne forflytte seg raskere, men å
kunne opprettholde en komfortabel ganghastighet med mindre muskulær anstrengelse.
Sterkere muskler og større utholdenhet kan gi grunnlag for en mer energisparende gange.
Dette kan i neste omgang gi større fleksibilitet med mulighet for tempoendringer ved
behov | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norske fysioterapeuters forbund | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Fysioterapeuten;79(2) | en_US |
dc.subject | Hjerneslag | en_US |
dc.subject | Symmetri | en_US |
dc.subject | Ganghastighet | en_US |
dc.title | Gangfunksjon etter hjerneslag - er hastighet og symmetri relevante mål for opptreningen? | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.description.version | utgivers pdf | en_US |