Medhold eller ikke? : en kvalitativ dokumentanalyse av fylkesmennenes begrunnelser når de gir medhold eller ikke i klager på avlastning

Abstract

Tema for oppgaven er fylkesmennenes behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven. Undersøkelsen er avgrenset til klagesaker om avlastning for foreldre eller andre omsorgsgivere til barn under 18 år. De som søker avlastning fra kommunen kan påklage kommunens avgjørelse til Fylkesmannen dersom de ikke får innvilget avlastning eller de er uenig i omfang, type avlastning eller organiseringen av avlastningen. Retten til å klage på et forvaltningsvedtak til et overordnet organ er viktig for rettsikkerheten til den som søker. Klageretten skal sikre at det treffes riktige avgjørelser i forvaltningen. Rettigheter etter sosialtjenesteloven er ikke klart definerte og tildeling og utmåling av tjenestene baseres derfor i stor grad på saksbehandlernes skjønnsvurderinger. I praksis oppstår det vanskelige avgjørelser og dilemmaer av faglig, etisk og juridisk karakter og flere spenningsfelt utspiller seg; mellom klagers ønsker og kommunens forvaltningsskjønn, mellom individuelle hensyn og hensynet til likebehandling og mellom statlig styring og kommunal selvråderett. Fylkesmannen tar avgjørelsen om klager skal få medhold eller ikke etter å ha vurdert kommunens saksbehandling, lovanvendelse og forvaltningsskjønn i hver enkelt sak. Problemstillingen er å undersøke hvilke begrunnelser fylkesmennene har når de gir klager medhold eller stadfester kommunens vedtak i klager på avlastning og se på hvordan skjønnsvurderinger kommer frem i begrunnelsene. For å besvare problemstillingen benyttes kvalitativ dokumentanalyse og teori om skjønn. Materialet er 26 vedtak utlevert fra 14 fylkesmannsembeter. Hovedfunnet er at fylkesmennene i liten grad vurderer barnets konkrete behov opp mot jevnaldrende når de vurderer barnets hjelpebehov og foreldrenes omsorgsarbeid. Dette viser seg spesielt når fylkesmennene stadfester kommunens vedtak. Gjennomgangen viser også at fylkesmennene begrunner vedtakene grundigere når de gir klager medhold enn når de stadfester kommunens vedtak. Et annet tydelig funn var at individualiseringsprinsippet vektlegges i skjønnsvurderingen når klager gis medhold og at likebehandlingsprinsippet vektlegges i skjønnsvurderingen når kommunens vedtak stadfestes. Samtidig er det eksempler på at utfallet i klagesakene er det samme, men at det er ulike hensyn som vektlegges.

The topic of this assignment is the County Governors processing of complaints under The Social Service Act. This study is limited to appeals about respite care for parents or other care givers for children under the age of 18. Those who apply for respite care from the municipality have the right to complain about the municipalities’ decisions to the County Governor if they have not been granted the respite care, if they do not agree about how much respite care they have been given or the organization of the respite care. The right to complain about an administrative decision to a superior level is important for the rule of law for the complainant's applicant and shall ensure that appropriate decisions are taken in the administration. The right after the social service act is not clearly defined. The allocation and disbursement of the services are therefore based largely on case workers discretionary reasoning. In practice, however, difficult decisions occur, and dilemmas of professional, ethical and legal character and various conflicts of interest unfold; between the complainant's wishes and the municipality's administrative discretion, between the individual considerations and respect for equal treatment and between state control and local autonomy. The County Governor takes the decision whether the complainant's shall get pursuant to the appeal or not after considering the municipality's procedures, application of the law and administrative discretion in each case. The primary research question is which justifications the County Governors have when they give a complainant’s support or confirming the municipalities’ decisions in complaints concerning respite care and to look how discretionary review is showed in the descriptions. To give an answer to the approach it has been used qualitative document analysis and theory about discretion. The material is 26 decisions given by 14 County Governor offices. The main findings are that the County Governors seldom consider a child’s specific needs compared to children of the same age when they consider the child’s need for an assistant and parents work of care. This is especially showed when the county governors confirm the municipalities’ decision. The research also shows that the county governors state the reason for the decisions more thoroughly when they give the complainant right compared to when they are confirming the municipalities’ decision. Another sharply defined finding was that the principle of individualizing is emphasized in discretionary reasoning when the complainant gets right and that the principle of equal treatment is emphasized when the municipality’s decision is confirmed. At the same time there are examples that the outcomes of complaints are similar, but different considerations are emphasized.