Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBergland, Astrid
dc.contributor.advisorBrovold, Therese
dc.contributor.authorBjerk, Maria
dc.date.accessioned2020-10-27T13:27:19Z
dc.date.available2020-10-27T13:27:19Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8364-261-2
dc.identifier.issn2535-471X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9125
dc.description.abstractBackground: Falls and fall-related injuries in older adults are associated with great burdens for the individuals, the health care system and society. Although they have a high incidence of falls, a high prevalence of fear of falling and a lower level of health-related quality of life (HRQOL), older adults receiving home care are underrepresented in research on older fallers. Effective interventions to prevent falls and improve HRQOL, physical function and falls selfefficacy in this population is of importance to meet current and future public health challenges. Aims: The first aim of the thesis was to provide an in-depth background for the study with detailed information on the project procedures. The second aim was to describe the characteristics of the population of home care recipients, including their HRQOL, physical function and falls self-efficacy, and to determine the relationship between these factors. The third aim was to evaluate the short- and longer-term effects of a falls prevention exercise programme on HRQOL, physical function and falls self-efficacy. The final aim was to examine the agreement between the two general measures of HRQOL, SF-6D and EQ-5D, employed when evaluating interventions in home care recipients. Methods: This thesis consists of five papers in which three different designs are employed. The first paper is a study protocol for the randomised controlled trial (RCT). The second paper presents a study with a cross-sectional observational design. In the third and fourth papers, a single-blinded parallel-group RCT, including a follow-up at 3 months and 6 months is presented. The fifth paper reports on a longitudinal study on the same data. The participants in all studies were 155 older adults receiving home care from six municipality health care services in Eastern Norway. Inclusion criteria were being over 67, receiving home care, having experienced at least on fall during the last 12 months, being able to walk with or without a walking aid and being able to communicate in Norwegian. Exclusion criteria were medical contraindications to exercise, life expectancy below 1 year, a Mini-Mental State Examination (MMSE) score below 23 and currently participating in other falls prevention programmes or trials. The intervention group received an individual home-based falls prevention exercise programme based on the Otago Exercise Programme (OEP) lasting 12 weeks. The control group received usual care. Assessments were carried out at baseline, at the end of the intervention at 3 months and at a 6-month follow-up. The primary outcome, HRQOL, was measured using the Short-Form 36 Health Survey (SF-36). Physical function was measured using the Bergs Balance Scale (BBS), the 30-second sit-to-stand test (STS), the 4-metre walk test (4MWT), instrumental activities of daily living (IADL) and walking habits. Falls self-efficacy was measured using the Falls Efficacy Scale International (FES-I). Nutritional status was measured using the Mini-Nutritional Assessment (MNA). At baseline, MMSE scores, demographic information and background variables were collected. Information on adverse events and exercise adherence was collected at 3 and 6 months. Results: The sample of older home care recipients included in this project had poor HRQOL, physical function and falls self-efficacy compared to the general older population. Paper II shows that better HRQOL was associated with better physical function and falls self-efficacy, when adjusted for baseline values such as sex, education, living alone and number of falls. Paper III shows that the intervention group improved their physical HRQOL and balance in the short term following a falls prevention exercise intervention. Further analysis revealed that the effects were greater for those who managed to complete the programme as prescribed and showed a negative impact on mental HRQOL for those who did not manage to complete the programme as prescribed. Paper IV shows that the improvement in physical HRQOL was sustained at follow-up. Further analysis demonstrated that the intervention increased the probability of maintaining exercise post-intervention and that this exercise mediated the effect of the intervention on physical HRQOL. Paper V shows that older adults with a higher mean HRQOL and/or better physical function scored higher on EQ-5D, while those with lower mean HRQOL and/or poorer physical function scored higher on SF-6D. EQ-5D was more responsive to changes in physical function compared to SF-6D. Conclusions: Home care recipients are a frail group of older adults with poor HRQOL, physical function and falls-self efficacy. A falls prevention exercise programme can improve their HRQOL and physical function in the short term and can help sustain their HRQOL in the longer term. SF-6D and EQ-5D are applicable when evaluating interventions in home care, but EQ-5D seems more responsive to changes in physical function. More research on this group is needed, particularly in terms of developing interventions and evaluating the effects of falls prevention programmes on mental HRQOL and falls self-efficacy.en
dc.description.abstractBakgrunn: Fall og fallrelaterte skader hos eldre er forbundet med store belastninger, både for eldre, helsevesenet og samfunnet. Selv om eldre som mottar hjemmetjenester har en høy forekomst av fall og frykt for fall samt lavere helserelatert livskvalitet (HRQOL), er denne gruppen underrepresentert i helseforskning. Effektive tiltak for å forebygge fall og forbedre HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro i denne befolkningen er av betydning for å møte dagens og fremtidige folkehelseutfordringer. Formål: Det første målet var å gi en grundig bakgrunn for studien med detaljert informasjon om prosedyrene i prosjektet. Det andre målet med prosjektet var å beskrive egenskapene til hjemmetjenestemottakere, inkludert deres HRQOL, fysiske funksjon og mestringstro, samt å undersøke forholdet mellom disse faktorene. Det tredje målet var å evaluere de kortsiktige og langsiktige effektene av et fallforebyggende treningsprogram på HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro. Det siste målet var å undersøke likheter og forskjeller mellom SF-6D og EQ-5D for å kunne evaluere nytteverdien av intervensjoner for hjemmetjenestemottakere. Metode: Dette PhD-prosjektet inkluderer fem artikler der det benyttes tre ulike design. Den første artikkelen er en studieprotokoll for den randomiserte kontrollerte studien (RCT). I den andre artikkelen presenteres en tverrsnittsstudie. I tredje og fjerde artikkel presenteres en enkeltblindet RCT studie, med en oppfølging etter tre måneder og en etter seks måneder. Den femte artikkelen presenterer en longitudinell studie. Deltakerne i alle studiene var 155 eldre med hjemmetjenester fra seks kommuner i Norge. Inklusjonskriterier var alder 67+, mottaker av hjemmetjenester, opplevd minst ett fall i løpet av de siste 12 månedene, kunne gå med eller uten ganghjelpemiddel og kunne kommunisere på norsk. Eksklusjonskriterier var medisinske kontraindikasjoner for trening, forventet levealder under ett år, en score under 23 på Mini-Mental State Examination (MMSE) og deltakelse i andre fallforebyggende programmer eller forskningsprosjekter. Intervensjonsgruppen mottok et individuelt hjemmebasert fallforebyggende treningsprogram basert på Otago treningsprogram med varighet 12 uker. Kontrollgruppen mottok tjenester som vanlig. Vurderinger ble utført ved oppstart, ved intervensjonsslutt etter tre måneder og ved oppfølging etter seks måneder. Det primære utfallet, HRQOL, ble målt ved Short-Form 36 Health Survey (SF-36). Fysisk funksjon ble målt ved Bergs Balanse Skala (BBS), 30 sekunder reise seg til stående test (STS), 4 meter gang test (4MWT), instrumentelle daglige aktiviteter (IADL) og gangvaner. Mestringstro ved aktiviteter som innebærer fallrisiko ble målt ved Falls Efficacy Scale International (FES-I). Ernæringsstatus ble målt ved Mini-Nutritional Assessment (MNA). Ved første måletidspunkt ble også MMSE samt bakgrunnsvariabler samlet inn. Informasjon om uheldige hendelser og fysisk aktivitet ble samlet inn ved tre og seks måneder. Resultater: De eldre hjemmetjenestemottakere inkludert i prosjektet hadde redusert HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro sammenlignet med den generelle eldre befolkningen. Artikkel II viser at bedre HRQOL var assosiert med bedre fysisk funksjon og bedre mestringstro, justert for bakgrunnsvariabler som kjønn, utdanning, å bo alene og antall fall. Artikkel III viser at intervensjonsgruppen forbedret deres fysiske HRQOL og balanse ved intervensjonsslutt. Ytterligere analyser viste at for de som klarte å fullføre programmet som foreskrevet, var effektene større, og for de som ikke klarte å fullføre programmet, ble det observert en negativ innvirkning på mental HRQOL. Artikkel IV viser at forbedringen i fysisk HRQOL ble opprettholdt ved oppfølging etter seks måneder. Ytterligere analyser avslørte at intervensjonen økte sannsynligheten for at deltakerne opprettholdt treningen etter intervensjonsslutt og at denne treningen påvirket effekten av intervensjonen på fysisk HRQOL. Artikkel V viser at eldre med høyere gjennomsnittlig HRQOL og/eller bedre fysisk funksjon scorer høyere på EQ-5D, mens de med lavere gjennomsnittlig HRQOL og/eller dårligere fysisk funksjon scorer høyere på SF-6D. EQ-5D var mer sensitiv til endringer i fysisk funksjon sammenlignet med SF-6D. Konklusjoner: Hjemmetjenestemottakere er en skrøpelig gruppe av eldre med redusert HRQOL, fysisk funksjon og mestringstro. Et fallforebyggende treningsprogram kan forbedre HRQOL og fysisk funksjon på kort sikt og opprettholde HRQOL på lengre sikt. SF-6D og EQ-5D er nyttig når man skal evaluere intervensjoner for hjemmetjenestemottakere, men EQ-5D virker mer sensitiv for endringer i fysisk funksjon. Mer forskning i gruppen av hjemmetjenestemottaker er nødvendig, spesielt for å kunne utvikle intervensjoner og videre evaluere effekter av fallforebyggende programmer med hensikt å bedre mental HRQOL og mestringstro ved aktiviteter som innebærer fallrisiko.en
dc.language.isoenen
dc.publisherOsloMet - Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling 2020;Nr 21
dc.rightsAttribution-ShareAlike 3.0 United Statesen
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/us/*
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Forebyggende medisin: 804en
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Fysioterapi: 807en
dc.subjectFallsen
dc.subjectFall-related injuriesen
dc.subjectHealth related life qualitiesen
dc.subjectPrevention exercise prgramsen
dc.subjectElderly peopleen
dc.subjectHome care recipientsen
dc.titleFalls prevention to improve health-related quality of life, physical function and falls self-efficacy in older adults receiving home careen
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typePeer revieweden
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-ShareAlike 3.0 United States
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-ShareAlike 3.0 United States