Suksessfaktorer for fullføring av helsefaglig yrkesutdanning.

Abstract

Bakgrunn: Voksne minoritetsspråklige har lavest gjennomføring av videregående opplæring. For at flere voksne minoritetsspråklige skal lykkes med sin opplæring, må en ha kunnskap om hvilke faktorer bidrar til fullføring av opplæringen, og utfordringer de møter. Problemstilling: «Hvilke suksessfaktorer erfarer voksne minoritetsspråklige bidrar til fullføring i helsefaglig yrkesutdanning, og hvilke utfordringer møter de»? Hensikt og formål: Målsetning er å fremskaffe kunnskap om hvilke suksessfaktorer bidrar til at voksne minoritetsspråklige fullfører sin helsefaglige yrkesopplæring, og utfordringer de møter. Teoretisk perspektiv: Studien er forankret i teori om empowerment og helsefremmende arbeid, Bourdieus og Antonovskys teori, samt indre motivasjon, mestring og mestringstro. Metode: Studiet er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervjuer. Malterud sin analysemodell er benyttet. Resultat: 1) Å kunne skrive, lese og kommunisere på norsk. 2) Indre motivasjon, egen innsats, mestring og mestringstro. 3) Tidligere skolegang og tilpasset individuell undervisning og veiledning. 4) Å få konkrete tilbakemeldinger, tett oppfølging fra kontaktlærer og egenskapene hos kontaktlæreren. 5) Tilrettelegging og oppfølging fra lederne og familiestøtte. Disse faktorer synes å være avgjørende for fullføring av yrkesutdanningen. 6) Språk, å studere i voksen alder og tilegne seg pensum på så kort tid, ble beskrevet som utfordringer deltakerne møtte i opplæringen. Konklusjon: Hovedfunnene viser at det er behov for norsk opplæring som er kontekstualisert. Opplæringen bør forankres i ledelsen på de ulike arbeidsplassene. Det bør også legges opp til fleksible opplæringsmetoder og tilpasset opplæring i form av individuell undervisning og veiledning. Det kan synes som om økonomisk kompensasjon i form av lønn under utdanning er viktig for å gjennomføre opplæringen.