| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kreft er noe som rammer ca. 1/3 av den norske befolkningen. Vi har vært i praksis på steder
hvor håp var en sentral del av behandlingen, og har selv synes det kan være utfordrende å prate med
pasienter om. Vi ønsker å se om sykepleie-pasient relasjonen kan være en påvirkende faktor til
pasientenes håp.
Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å få en innsikt i hvordan sykepleie-pasient relasjonen kan
påvirke pasienter med uhelbredelig kreft sitt håp.
Metode: Vår oppgave er en litteraturstudie etter retningslinjer fra universitetet. Vi har valgt ut 9
forskningsartikler; seks kvalitative, to kvantitativ og en litteraturstudie. For å få en bredere forståelse av håp
har vi inkludert artikler med pasienter og sykepleiere som deltagere. I tillegg har vi brukt fagartikler,
tidsskrifter og pensumlitteratur for å besvare problemstillingen.
Resultater: Vi tematiserte resultatene våre i fire kategorier; sykepleierens rolle og ansvar, åndelige og
eksistensielle behov, pasienters opplevelse av håp og falsk håp - et moralsk dilemma. Hovedfunnene var
at når pasientene følte ektefølt nærvære og bekreftelse, var det med på å opprettholde håpet. Utfordringer
som manglende utforskelse av åndelige og eksistensielle behov kan true relasjonen og håpet.
Diskusjon: Det er mulig for sykepleier å påvirke pasientenes håp, men alle pasienter er unike og det vil
være mer utfordrende hos enkelte. For å skape en god relasjon med pasientene er det viktig med helhetlig
sykepleie. Pasientene som opplever at håp, om det er realistisk eller ikke, gir dem positive følelser og noe
å leve for. En hevder at det er viktig å etablere en god sykepleie- pasient relasjon. Med en god relasjon,
kan sykepleiere i mange tilfeller være med på å påvirke eller fremme håp hos pasienter med uhelbredelig
kreft. | |
