| dc.description.abstract | Bakgrunn: Tvang mot barn forekommer under prosedyrer i sykehus (Svendsen, Pedersen, Moen & Bjørk,
2017, s.9). Når et barn innlegges akutt i sykehus, skal sykepleieren pleie barnet og samtidig ivareta
foreldrene. Med det alvorlig syke barnet følger ofte bekymrede og skremte foreldre, som kan være i krise.
Bakgrunn for valg av tema er interesse og tidligere erfaringer fra vår praksis. Vi ønsker derfor å belyse
hvordan sykepleieren kan handle omsorgsfullt overfor både barnet og foreldrene, når bruk av tvang blir
aktuelt.
Problemstilling: “Hvordan kan sykepleier ivareta foreldre ved akutt innleggelse,
når bruk av tvang mot barnet blir aktuelt? “
Metode: Metoden i oppgaven er litteraturstudie. Det er innhentet og anvendt relevant bok - og
forskningslitteratur, egne erfaringer fra praksis, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere for å
belyse problemstillingen. Det presenteres seks forskningsartikler og en fagartikkel i oppgaven.
Resultat: Teori og forskning viser, at foreldre til akutt innlagte barn har behov for å bli ivaretatt av
sykepleier, også når barnet motsetter seg prosedyren. Flere funn avdekker, at forståelse fra sykepleieren,
informasjon og avklaring av foreldrenes deltakelse under fastholding, bidro til foreldrenes opplevelse av å
bli ivaretatt.
Konklusjon: Ved å møte foreldrenes situasjonsforståelse, kan sykepleieren vise omsorgshandlinger som
ivaretar foreldrene ved akutt innleggelse av barnet. Sykepleieren må informere underveis i
hendelsesforløpet, og forberede foreldrene når fastholding blir aktuelt. Foreldrene skal inkluderes under
prosedyren, i den grad de ønsker. Dette innebærer at sykepleieren viser hensyn, til at ikke alle foreldre
ønsker å delta i å holde fast barnet. Videre bør sykepleieren være bevisst bruken av fastholding som tvang
i sin praksis. | |
