Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorReichborn-Kjennerud, Kristin
dc.date.accessioned2020-08-20T07:22:17Z
dc.date.accessioned2021-04-30T08:37:39Z
dc.date.available2020-08-20T07:22:17Z
dc.date.available2021-04-30T08:37:39Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/6097
dc.description.abstractBåde ledelsen, tillitsvalgte og ansatte i skole-, barnehage- og helsesektoren opplever større arbeidspress blant annet som følge av flere utenomfaglige oppgaver, økende krav til dokumentasjon og rapportering. Disse oppgavene kommer i tillegg til kjerneoppgavene som skal utføres i virksomhetene. Ledelsen har ønske om å benytte andre yrkesgrupper for å håndtere denne økte arbeidsmengden. Ifølge de ansatte ville en slik oppgaveomfordeling øket den samlede kvaliteten på tjenestene samtidig som ressursbruken ville gått ned. De øvrige yrkesgruppene ville fått mer tid til å jobbe med kjerneoppgavene og fått avlastning i administrativt arbeid. Lederne innen skole og sykehus mener imidlertid at det er hindringer i veien for å få til en slik oppgaveomfordeling. De nevner blant annet strukturelle hindringer som stillingsbetingelser og lønn, kompetansekrav til visse typer oppgaver og praktiske problemer grunnet i at disse oppgavene er tett knyttet opp mot det faglige. De tillitsvalgte opplever derimot at mye av utfordringene bunner i at ledelsen ikke rekrutterer riktig, ikke kjenner de ansattes kompetanse godt nok eller at de ikke satser nok på kompetansehevende tiltak. I barnehagesektoren oppgis manglende intern differensiering av arbeidsoppgavene å være en utfordring. De ansatte selv oppgir å kunne ta over store deler av arbeidsoppgavene til andre yrkesgrupper, men ser visse hindringer for at dette kan finne sted i praksis. I skolesektoren, spesielt for kontorpersonalet, trekkes manglende tid tilgjengelig frem som en utfordring. I helsesektoren oppleves maktkamp mellom profesjonene i forhold til hvilke yrkesgrupper som kan ivareta hvilke oppgaver som en hindring i tillegg til manglende initiativ fra ledelsen. Innen alle de tre sektorene oppleves manglende lønnsmessig uttelling for flere oppgaver og øket ansvar som den største hindringen for en ny oppgavedeling. En god del trekker også kompetansekrav for å utføre visse typer oppgaver, manglende tilgang til kompetanseheving og manglende ressurser til endring og utvikling av virksomheten frem som hindringer. Å endre arbeidsmåter er krevende. Både ledelsen, tillitsvalgte og ansatte ser gevinstene ved en oppgaveomfordeling, både for virksomhetene og for brukerne. Samtidig tror mange ansatte det er lite sannsynlig at endringer vil skje på deres arbeidsplass og få opplever at ledelsen tematiserer dette i medarbeidersamtaler. Det er derfor liten grunn til å tro at en slik oppgaveomfordeling vil finne sted av seg selv. For å få til slike endringer må det settes fokus på temaet og endringsprosjekter og kom¬petansehevende tiltak må iverksettes. Dette må ledelsen som disponerer ressursene og har beslutningsmyndighet ta tak i hvis noe skal skje i praksis.no_NB
dc.publisherOslo: Arbeidsforskningsinstituttet.
dc.relation.ispartofseriesAFI Notat 2014:9
dc.subjectLedelse
dc.subjectOrganisasjon
dc.subjectYrkesorganisasjoner
dc.subjectOppgaveomfordeling
dc.titleHensiktsmessig oppgavedelingno_NB
dc.typeResearch report
fagarkivet.source.pagenumber51


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel