| dc.description.abstract | Dette notatet gir en deskriptiv gjennomgang av hovedresultater fra en web-survey om beredskap for strøm og IKT brudd i et representativt utvalg Nordiske hushold gjennomført av NORSTAT høsten 2016, på oppdrag fra SIFO. Surveyen inngår som del av datainnsamlingen og underlags notat i prosjektet Homerisk - Risk management strategies when households face collapsing electricity and digital infrastructure – et prosjekt ledet av SIFO og finansiert av Norges Forskningsråd, Samrisk II 2014-18. Surveyen kartlegger norske, svenske og islandske husholdningers erfaringer med, holdninger til og beredskap for strøm- og elektrisitetsbrudd. Dette ble målt gjennom ulike typer spørsmål: opplevelse av risiko for at ulike typer hendelser vil inntreffe, forventninger om å få hjelp/skulle hjelpe ved ulike typer krise, generell beredskap for hendelser (kunnskap, erfaring, sosiale nettverk og materielle ressurser), samt spesifikt om vurdering av egen beredskap for lengre strømbrudd og lengre brudd i internett og telefoni. Funnene peker mot en generell tendens blant husholdene i alle land til å vurdere sannsynligheten for at kriser vil inntreffe relativt lavt. Bare 1 av 10 i Norge og på Island og 2 av 10 i Sverige ser det ser det som sannsynlig at et alvorlig brudd i strøm og IKT nettverket kan inntreffe. Mange forventer å få hjelp fra myndighetenes hjelpemannskap ved en eventuell større krisehendelse og forventningen til hjelp fra naboer ved en slik krise er enda større. De aller fleste i alle tre land anser også at de selv har et ansvar å hjelpe andre dersom en krise skulle inntreffe, men få oppgir å ha tidligere erfaring med kriser. Få husholdninger i Norge, Sverige og på Island oppgir å ha en egen beredskapsplan eller å kjenne til lokalt møtested ved kriser. Majoriteten kjenner heller ikke til hvor man kan få informasjon fra myndigheter ved krise eller til beredskapsplaner for området der de bor. Det er også få – særlig i Norge – som kjenner til informasjon fra myndigheter om hvordan planlegge egen beredskap. Andelen som vet hvordan man kan kontakte myndighetenes redningsmannskap i tilfelle nødssituasjoner er lavere i Norge enn i Sverige og på Island. Få hushold har erfaring med å leve uten strøm over en lengre periode. Flere har erfaring med å leve uten internett og telefon over en lengre periode. De fleste vet ikke hvor mobilsendere er plassert, men mange oppgir å kunne grunnleggende førstehjelp og har kunnskap om lokal geografi og værforhold. De aller fleste hushold har venner i nærheten av der de bor, tror de kan få hjelp av naboer om de trenger det. Mange ser seg selv som ressurspersoner og som hjelpere av naboer ved behov, men kjennskap til helsepersonell i nabolaget er relativt lav. De fleste hushold i alle tre land oppgir å ha varme klær, stearinlys, verktøy, internett, lommelykt, fyrstikker og smarttelefon i boligen. Majoriteten har også ekstra brensel, enkel mobil, tørrmat og hermetikk, kontanter, ikkeelektriske lyskilder, alternativt sted å bo, radio, førstehjelpsutstyr og reservebatteri – men det er det til dels store variasjoner mellom landene. Få har snakket om hva de skal gjøre dersom strømmen går. Mange føler seg dårlig forbered til et lengre strømbrudd og svarer at et lengre strømbrudd vil være alvorlig for dem. De fleste hushold kan imidlertid hjelpe andre med klær, transport, husrom og førstehjelp dersom et lengre strømbrudd skjer. Om lag halvparten av husholdene svarer også at de er i stand til å hjelpe andre med alternative kokemuligheter, batterier, alternative lyskilder, mat og drikke, men med noen variasjoner mellom de tre land. De aller fleste har heller ikke en plan for hvordan de skal få gitt hverandre beskjed dersom telefon, mobilnettverk og internett ikke virker. Mange føler seg dårlig forberedt for et lengre brudd i internett og telefoni og 3 av 10 sier at manglende tilgang på elektronisk informasjon og det å ikke kunne kommunisere med mobil og internett vil være alvorlig for dem. | no_NB |
