| dc.description | I prosjektet vitalisering av sentrum rettes oppmerksomheten mot hvordan byene Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø arbeider med sentrumsutvikling. Studien kartlegger og beskriver konkrete tiltak, arbeidsmåter, gode grep og gunstige faktorer basert på intervjuer med sentrale byutviklingsaktører i de fire byene. Selv om det er sentralt siktemål å få frem hva som gjøres i byene som kan inspirere og motivere andre byer som ønsker å få mer liv og aktivitet i sentrumsområdene, er det også viktig å avdekke, konkretisere og belyse relevante utfordringer og problemområder i arbeidet med å vitalisere sentrumsområder. Sentrumsområder i flere norske byer har de siste tiårene gjennomgått transformasjoner som har resultert i nedgang i handel og tjenesteyting og i bruk av byen som opplevelsesarena og sosial møteplass. Forklaringene er flere og sammensatte, men noen faktorer peker seg ut. Det gjelder for eksempel etablering av store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum. I tillegg er netthandel en økende utfordring både for sentrumsbutikker og kjøpesentrene. Det er velkjent at folk trekkes mot «levende byer», mens lite befolkete og nedslitte områder kan oppfattes som utrygge for mange. Et spørsmål som også kan stilles er hvilke kvaliteter og tilbud som trengs når det gjelder kultur, kafé- og restauranttilbud og annet innenfor opplevelsesfeltet for at sentrumsområder skal bli interessante å oppsøke også på kveldstid. Dersom tilbudet er begrenset, kan en by/et bysentrum fremstå som lite attraktivt å oppsøke eller bosette seg i. Er byene «aldersvennlige»? Dvs er det en god by/sentrum for så vel barn og unge, voksne og eldre? Et sentralt spørsmål, også i de fire casebyene, er hvordan byer og byområder kan utvikles og profileres på måter som kommuniserer særpreg og noe genuint. Et annet spørsmål er hva byer bygger sin identitet rundt. Selv om det ikke er et sentralt tema i denne rapporten, er det likevel relevant i profilering- og omdømmearbeid som flere av byene driver med. Kontekstene i de fire byene er ulike. Det gjelder blant annet befolkningsgrunnlag i byene, næringsstruktur/næringshistorie, eiendomsforhold, byenes historie og om de inngår i en større region. Vær og klima er også forhold som varierer mellom byer, og som kan påvirke bruk av sentrumsområdene. Hva det er aktuelt og mulig å satse på eller videreutvikle vil også variere mellom byene, for å nevne noe. Felles for alle byene er imidlertid at de arbeider med å vitalisere sentrumsområdene. De har gjennomført en rekke tiltak og har planer om ytterligere tiltak som bygger opp om/forsterker eller supplerer eksisterende tilbud og kvaliteter. Studien viser at alle byene har etablert sentrumsutviklings-prosjekter og har fått i gang samarbeid med sentrale byutviklingsaktører. Flere har fått priser for Attraktiv by og/eller Sentrumspriser. Det er altså byer som bevisst har hatt vitalisering av sentrumsområdene som satsingsområde. Målsettingene har vært, og er, å (re)vitalisere sentrumsområdene som samlingsplass for handel og opplevelser. Det empiriske materialet er basert på intervjuer med sentrale sentrumsaktører i de fire byene. Til sammen ble 10 personer intervjuet. I tillegg har vi hatt møter med leder og styreleder i Norsk sentrumsforening, med representant fra KMD og andre som arbeider med sentrumsutvikling. Et viktig formål med prosjektet var å synliggjøre og tydeliggjøre tiltak og virkemidler, gode grep og gunstige faktorer i arbeidet med å vitalisere sentrum i byene. Dette kan bidra til erfaringsoverføring og læring mellom de fire byene og til andre byer som trenger, eller arbeider med, vitalisering av sentrum. Også utfordringer og problemområder i byene, basert på konkrete erfaringer de fire byene står overfor, har det vært viktig å belyse. Et nøkkelord er lokal forankring. Det gjelder så vel innad i kommunen, på tvers av avdelings- etatsgrenser, som næringsaktører (dem som driver handel eller annen virksomhet), gårdeiere, utbyggere og sivilsamfunnet. De må enes om mål, strategier og utviklingsretninger, og ha en felles interesse i det som gjøres. Flere peker på betydningen av å involvere frivillige i ulike aktiviteter og tiltak. Det er nærmest en forutsetning for å klare å arrangere festivaler eller andre arrangementer. I flere av byene trekkes også lokalbefolkningen inn for å få deres synspunkter på hva det viktig å satse på, hva som er kvaliteter og hva som trekker ned. Deltakelse på bHolm, Arneagenivå foregår enkelte steder. Kunnskap om hva som er gode sentrumsområder for ulike befolkningskategorier er viktig å ta med seg i arbeidet med vitalisering av sentrum, i tillegg til at det bidrar til eierskap til det som gjøres. Flere av byene har omdømmebygging som satsingsområde. I Bodø retter «Bodø i vinden» seg mot folk som bor i byen og utflyttete som man ønsker å få tilbake. Det handler om å kunne tilby interessante arbeidsplasser. Næringsetablering og tilflytting/tilbakeflytting er også tema i andre byer. Alle byene bygger, eller planlegger å bygge, flere boliger i byenes sentrum. Dersom det bor folk i ulike alder og livsfaser i sentrum, bidrar det til levende sentrum. Det er flere utfordringer knyttet til boligbygging: hvem bygger man for, hvilke typer boliger, boligpriser, kvalitet i det som bygges (eller mangel på) og annet som i stor grad er avhengig av utbyggerne. Hvilke grep byene gjør, i samspill og samarbeid med utbyggerne, vil variere. Det påpekes at det å få folk til å flytte til sentrum krever en mentalitetsendring. Det kreves også politisk vilje til å si nei til en utvikling som utarmer sentrumsområdene, som kjøpesentre og boligbygging utenfor sentrumsområdene. Boliger i sentrum er i tråd med strategien kompakt byutvikling (som også regnes som miljøvennlig byutvikling). Det kan være en utfordring å få det tilstrekkelig barnevennlig når det bygges kompakt. I de fire byene legges det opp til å få bilen ut av sentrumsområder, men er en utfordring. Bilfrie områder er trygge, og dersom det i tillegg legges opp til mer gang og sykkel ved å etablere gangveier og sykkelstier i sentrumsområdene, bidrar det til trivsel og helsegevinster. Selv om bilen har en sentral plass i alle byene, etableres det gangveier og sykkelveier ved elver og havnefronter i de fleste byene. Oppgradering av byparkene og utarbeide en grøntstrukturplaner planlegges eller er igangsatt i alle byene. Oppgradering av utearealer, med parker og lekeanlegg, gjør at folk oppholder seg i disse områdene. Hensikten er at sentrum skal bli mer tilgjengelig og mer hyggelig å oppsøke/oppholde seg. Ingen av byene er helt i mål med å gjøre sentrumsområdene barnevennlige. Planer må kunne endres, men uforutsigbarhet, kortsiktighet og stadige omkamper om mål og strategier er også utfordringer, selv om tre av fire byer ikke opplever dette. Tidlig avklaring av forventninger, strategier, målsettinger, ressurser (folk og penger) kan bidra til at man unngår stadige omkamper. | no_NB |
