Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKvinge, Torunn
dc.contributor.authorBarlindhaug, Rolf
dc.contributor.authorLied, Camilla
dc.contributor.authorRuud, Marit Ekne
dc.date.accessioned2020-06-21T16:30:37Z
dc.date.accessioned2021-04-29T13:12:08Z
dc.date.available2020-06-21T16:30:37Z
dc.date.available2021-04-29T13:12:08Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.isbn978-82-7071-944-0
dc.identifier.issn1502-9794
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/5504
dc.description.abstractSom mange andre europeiske storbyer er også Oslo i noen grad kjennetegnet av bostedssegregasjon, det vil si at ulike sosioøkonomiske grupper fordeler seg ulikt over ulike deler av byen. De siste årene har Oslo opplevd en sterk befolkningsvekst. Denne veksten er forventet å fortsette framover og stiller kommunen ovenfor store utfordringer når det gjelder å legge til rette for boligbygging, fysisk og sosial infrastruktur. Er det mulig å motvirke bostedssegregasjon gjennom de plangrepene som tas? Dette er tema for NIBR-rapport 2012:11. Alt annet likt, må hushold bosette seg i samsvar med sine økonomiske muligheter. I Oslo er det tydelige prisforskjeller på boliger mellom ulike bydeler og dette er en viktig årsak til bostedssegregasjon. Forskjeller i boligpriser mellom områder skyldes delvis ulike fysiske kjennetegn ved boligområdene. Analyser viser at boligprisen øker når følgende faktorer er til stede: kvartalsform, nærhet til vann, nærhet til park, tilgang til et integrert gatenett, nærhet til trikk og T-banestasjon. Andre faktorer som påvirker prisen positivt er kort vei til tjenester, butikker, kultur, mv. mens støy- og trafikkplager påvirker prisen negativt. I tillegg vil det være forhold som ikke direkte innvirker på segregasjon gjennom prismekanismen. For eksempel deler kanskje motorveier og jernbanelinjer byen på en uheldig måte, der enkelte områder «utestenges» fysisk fra resten av byen. Fysisk separasjon kan muligens bidra til å skape eller opprettholde sosioøkonomisk segregasjon. Avsondringen kan gjelde så vel områder med høye boligpriser som lavprisområder. Verdsetting av et sted har også sammenheng med de forestillingene befolkningen har om stedet, forestillinger som ikke nødvendigvis er helt samsvarende med faktiske forhold. Særlig gjelder det oppfatninger om beboere og sosiale sammenhenger. Noen boligområder har bedre omdømme enn andre. Dyrere boliger finner en ofte i de områdene som oppfattes som mest attraktive for kjøpesterke grupper både når det gjelder faktiske egenskaper ved området og områdets omdømme. Tilsvarende oppfattes de boligene som er lavest i pris også å ligge i de minst attraktive strøkene av byen. Selvforsterkende krefter kan settes i gang. Et område som har lave priser i utgangspunktet – fordi bolig og/ eller områdekvalitetene oppfattes som dårlige sammenliknet med andre boområder – vil kunne få ytterligere redusert omdømme på grunn av konsentrert bosetting av grupper med lav sosioøkonomisk status. Kommunen kan gjennom de plangrepene som tas påvirke den sosioøkonomiske utviklingen i ulike deler av byen gjennom å påvirke boligsammensetning, områdekvaliteter og omdømme. Dette kan igjen i praksis bety: Fortette på en slik måte at det oppnås en større utjevning av områdekvaliteter mellom ulike deler av byen Legge vekt på arealplanlegging/ utforming av nye boområder som er i tråd med foreliggende kunnskap om hva som er god byforming Gjennomføre områdebaserte urbane intervensjoner for å gjøre nabolag attraktive Påse at det finnes en viss blanding av ulike typer boliger (når det gjelder størrelse, kvalitet og tilknytningsform) innen alle bydeler Fordele veksten og de konsekvenser den har for et tettere bebygget miljø utover byen på en slik måte at det skaper mer likhet i hvor store andeler bydelene/ delområdene må «bære»; dvs. de områdene som har tettest befolkningskonsentrasjon i dag skal kanskje ikke være de områdene som skal ta unna de største delene av veksten de neste 20 årene og vise versa. Boligkvaliteten er forholdsvis høy i alle deler av byen, men boligsammensetningen kan være ulik. For eksempel har Groruddalen større andel blokkleiligheter enn ytre vest. Konkret i forbindelse med Kommuneplan 2013 kan kommunen bestemme at Groruddalen skal fortettes med småhus (eksempelvis lave blokker av god kvalitet og med elementer som verdsettes høyt i dagens marked som heis, peis, garasje, utsikt, terrasse, mv.) mens det i vest fortettes med høyhus. Dette for å forebygge store prisforskjeller mellom øst og vest og dermed også for å forebygge sosioøkonomisk segregasjon. I tillegg kan det arbeides for å bygge ned fysiske barrierer mellom områder og samtidig redusere støy og miljø¬belastninger ved å legge veier og jernbanetraseer under bakken. Kommunen kan videre - i forbindelse med planarbeidet - stille kvalitetskrav til bygninger og utearealer, tomtebelastning, antall etasjer og krav til hvordan utbygging i eksisterende byggesoner skal gjennomføres. Utfordringene i fortetting av boligområder handler om å kombinere god kvalitet på uterommene med krav om høy tomteutnyttelse og høye tomtepriser i sentrale områder. I arbeidet med fortetting kan det dessuten fokuseres på å skape et finmasket gatenett, åpne forbindelser mellom boområder og hindre at bygninger «vender ryggen til» felles uterom/ gatenett. Dette er viktige prinsipper for all fortetting, men særlig viktig i områder som i utgangspunktet sliter med lave kvaliteter og lavt omdømme. Kommunen bør ha en overordnet og helhetlig gjennomføringsstrategi for store transformasjonsområder. I tillegg har kommunen en viktig rolle når det gjelder utbygging av sosial infrastruktur og transport infrastruktur. Kvaliteten i tjenestene, særlig innen skole og bHolm, Arneage vil sannsynligvis ha betydning for så vel bostedssegregasjon som sosial mobilitet. Til sist kan kommunen lokalisere kommunale utleieboliger til ulike deler av byen.no_NB
dc.publisherNorsk institutt for by- og regionforskning
dc.relation.ispartofseriesNIBR-rapport 2012:11
dc.subjectNIBR
dc.titleByplangrep og bostedssegregasjonno_NB
dc.typeReport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/marekn/
fagarkivet.source.pagenumber169.0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel