Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBugge, Annechen Bahr
dc.contributor.authorRosenberg, Thea Grav
dc.date.accessioned2020-06-21T15:28:28Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:43:36Z
dc.date.available2020-06-21T15:28:28Z
dc.date.available2021-04-29T12:43:36Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/5345
dc.description.abstractMed tanke på den oppmerksomheten bruk av genteknologi i matproduksjonen har fått i offentligheten de senere årene, var det overraskende hvor lite forskning som har vært gjort omkring forbrukernes syn på denne teknologien. I hvilken grad ønsker forbrukerne slike produkter på det norske matmarkedet? Hvilke positive trekk mener de denne teknologien har? Og har de noen betenkeligheter – i så fall hva er det som bekymrer? Denne undersøkelsen er den første som har kartlagt slike spørsmål siden midten av 2000-tallet.  Studien viste at mange hadde hørt om begrepet GMO, men få mente de hadde særlig god kjennskap til teknologien. Både de kvantitative og de kvalitative materialene viste at forbrukerne hadde relativt delte meninger om bruk av GMO i matproduksjon.  Generelt var menn mer positive til teknologien enn kvinner. Yngre var mer positive enn eldre. Utdanning hadde også effekt. Generelt var det flere med lav utdanning som svarte «vet ikke» på spørsmålene i undersøkelsen. Folk med høy utdanning var i noe større grad enn de med lav utdanning negative og skeptiske til teknologien.  Om lag halvparten av respondentene uttrykte at de var negative til salg av GMO-produkter i norske matbutikker i fremtiden. 15 prosent var positive. Det var flest som var negative til å spise laks som gjennom genmodifisering var blitt gitt egenskaper så den vokste hurtigere. Menn var langt mer tilbøyelige enn kvinner til å svare at de ville ha spist genmodifisert laks, kjøtt, epler eller mais. Hvis GMO-produkter skulle bli en realitet, var det svært viktig for forbrukerne at produktene ble merket. Det gjaldt også for produkter fra dyr eller fisk som hadde spist genmodifisert fôr.  Det var uheldige konsekvenser for natur og økosystemer som skapte mest bekymring for forbrukerne. Over halvparten svarte dette. Det var også relativt mange som mente teknologien kunne utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. I dybdeintervjuene ble det gjerne nevnt at noen trekk ved GMO-teknologien kunne legitimere at man tok i bruk en slik teknologi i matproduksjonen. I den sammenheng ble for eksempel økt matproduksjon og mindre bruk av sprøytemidler nevnt. Av det kvantitative materialet kom det frem at 31 prosent mente GMO ville være nødvendig for å produsere nok mat i verden fremtiden. 37 prosent mente det ikke ville være nødvendig. Det var 23 prosent som mente GMO ville føre til økt bruk av sprøytemidler, og 33 prosent mente det ville føre til mindre bruk. Forbrukerne ga i det hele tatt uttrykk for et nokså nyansert syn på bruk av denne teknologien – fordeler og ulemper. Totalt sett viste både de kvantitative og de kvalitative materialet at usikkerhet, ulemper og uheldige konsekvenser veide tyngre enn fordelene for de fleste.no_NB
dc.publisherOslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport nr. 2-2017
dc.subjectSIFO, PublikasjonSIFO, RapporterSIFO
dc.titleFremtidens matproduksjonno_NB
dc.typeReport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/theagr/
fagarkivet.source.pagenumber58.0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel