Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKlepp, Ingun Grimstad
dc.contributor.authorTobiasson, Tone Skårdal
dc.contributor.authorHaugrønning, Vilde
dc.contributor.authorVittersø, Gunnar
dc.contributor.authorGrøva, Lise
dc.contributor.authorKvingedal, Torhild
dc.contributor.authorEspelien, Ingvild
dc.contributor.authorKubberød, Elin
dc.date.accessioned2019-10-09T13:21:54Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:43:47Z
dc.date.available2019-10-09T13:21:54Z
dc.date.available2021-04-29T12:43:47Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-7063-494-1
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/2906
dc.description.abstractFra prosjektet startet i 2015 og frem til slutten i 2019 har KRUS hatt to mål: å forbedre markedet for og verdien av norsk ull og kartlegge mulighetene for lokal produksjon som et skritt mot bærekraft i klesindustrien. KRUS har sett på hvordan vi kan gjenopprette en forståelse av sammenhengen mellom råvaren og det ferdige produktet innen industrien og blant forbrukerne. Det er viktig å forstå denne sammenhengen, både for å sikre kvalitetsprodukter og for å nå markedspotensialet for norsk ull. Å gjenopprette forståelsen av "hvor klær kommer fra" er også kjernen i utfordringene innen tekstil. Forbruk og produksjon av klær vil møte store utfordringer og endringer de neste 10 årene. I dag er industrien preget av lite regulering, kontroll og kunnskap, men store volumer, miljøpåvirkning, og belastninger på dyr og mennesker. KRUS har bidratt i debatten om bærekraft og klær ved å fokusere på lokale verdikjeder og lokalt produserte klær, verdi, levetid, kvalitet og hjemmeproduksjon. Norsk ull og de spesifikke egenskapene til våre saueraser har spilt en vesentlig rolle for norsk tekstiltradisjon og kleskultur. Større bevissthet og stolthet over egne tradisjoner og mulighetene i våre råvarer har vært vesentlig for prosjektet. Norsk ull er ikke markedsført med opprinnelsesmerke. Private aktører har utviklet egne merker og markedsføringsstrategier for å få frem opprinnelsen. Da KRUS startet var det få produkter på markedet som inneholdt norsk ull utover strikkegarn og noen ferdige strikkegensere. Vi har opplevd et skifte, med mange nye produkter på markedet fra nye og små, og fra etablerte norske tekstilbedrifter. Ikke minst har utviklingen for de eldre sauerasene vært gledelig. Dette er den ulla der utfordringene har vært størst, og mest har godt til spille. Et marked med mer variasjon åpner muligheter for produkter som tar vare på ulike egenskaper ved råvarene slik som naturlig pigmentert ull. Det er fortsatt mye ugjort både for norsk ull generelt og for de eldste rasene, men kunnskapen og interessen rundt mulighetene er raskt voksende. Ved avslutningen av KRUS er vi glade for å ha kunnet bidra til en positiv utvikling for norsk ull.en
dc.description.abstractFrom its initiation in 2015 to the end in 2019, KRUS had two goals: to improve the market for and the value of Norwegian wool, and survey the opportunities for local production in a move towards a goal of sustainability in the fashion sector. On a larger scale, KRUS has looked at how we can re-establish an understanding of the connection 2 SIFO REPORT NO 8-19 between the raw material and the finished product within the textile industry and among consumers. It is critical to understand this connection, both to ensure quality products and to reach the market potential for Norwegian wool. To restore the understanding of “where clothes come from” is also at the heart of challenges currently facing the textile industry. The consumption and production of textiles faces major challenges and changes in the future. Today the industry is characterized by low control and little knowledge, while growth in quantity, environmental impact, as well as stress on animals and humans is high. KRUS has contributed to the debate on sustainable clothing by focusing on local value-chains and locally produced apparel. The focus on Norwegian wool and the specific qualities of the different breeds has played an essential role for Norwegian textile tradition and dress culture, and a better understanding of this has been essential to the project. An important challenge for Norwegian wool is that it has not been marketed with any kind of label of origin. Private actors have thus entered the field and developed their own private labels for Norwegian wool. In addition, there are few products on the market containing Norwegian wool beyond hand-knitting yarn, which means that availability has been limited. Throughout the project, we have seen a shift, especially for older sheep breeds, which have posed a special challenge. Their wool is central in keeping Norwegian handicrafts alive, but the quality on some of the wool types has been declining. For others, the challenge is that much of the wool is not taken care of, and constitutes a waste problem. Through breeding-projects, work collaboration, looking closely at labelling systems and business models, KRUS has addressed these challenges.en
dc.language.isoenen
dc.publisherForbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMeten
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport;8-2019
dc.subjectullen
dc.subjectnorsk ullen
dc.subjectverdikjedeen
dc.subjectullkvaliteten
dc.subjectopprinnelsesmerkingen
dc.subjectnæringsutviklingen
dc.subjectbærekraftige klæren
dc.subjectlokale klæren
dc.subjectstrikkegarnen
dc.titleKRUS final report: Enhancing local value chains in Norwayen
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.source.pagenumber146en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel